Philipp von Lenard

Philipp Lenard (eng) Lénárd Fülöp (ung)
Født		Philipp Eduard Anton von Lenard 7. juni 1862[1][2][3][4] Bratislava (Kongeriket Ungarn, Keiserdømmet Østerrike)[5][6]
Død		20. mai 1947[1][2][3][4] (84 år) Messelhausen
Beskjeftigelse		Fysiker, oppfinner, universitetslærer
Embete		Professor
Akademisk grad		Doktorgrad[7]
Utdannet ved		Universitetet i Heidelberg (–1886) (akademisk grad: doktorgrad i naturvitenskap)[8] Gymnasium Grösslingová
Doktorgrads- veileder		Robert Wilhelm Bunsen (1886) (second doctoral advisor)[9] Georg Hermann Quincke (1886) (first doctoral advisor)
Ektefelle		Katharina Lenard
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1937–)[10][11]
Nasjonalitet		Ungarsk Tysk
Gravlagt		Messelhausen
Medlem av		6 oppføringer Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien Kampfbund für deutsche Kultur Det ungarske vitenskapsakademiet Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1909–1934) (ordinær medlem)[12] Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg
Utmerkelser		Nobelprisen i fysikk (1905)
Etnisitet		Tysk
Arbeidssted		Universitetet i Budapest Universitetet i Wrocław RWTH Aachen Universitetet i Heidelberg Universitetet i Kiel
Fagfelt		Fysikk
Doktorgrads- veileder		Robert Bunsen
Doktorgrads- studenter		Paul Hertz (1904)[13] Walther Kossel (1910)[14] Karl Wilhelm Hausser Wilhelm Weinreich[15] Walther Kossel[15]
Kjent for		Katodestråler
Philipp von Lenard på Commons

Nobelprisen i fysikk 1905

Philipp Eduard Anton von Lenard (født 7. juni 1862 i Pressburg (Bratislava) i Kongedømmet Ungarn, død 20. mai 1947 i Messelhausen i Tyskland) var en tysk fysiker, som leverte fremragende bidrag innen atomfysikken og forskningen på kondensert materie. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1905. Lenard er også husket som en sterk nasjonalsosialist, som avviste engelsk fysikk, fordi han mente de hadde stjålet sine ideer fra Tyskland.

Liv og virke

Bakgrunn

Lenard var sønn av en vinhandler fra Tirol. Familien fikk arvelig adelstittel i 1722, skjønt fra utgangen av 1800-tallet sluttet etterhvert etterkommerne å benytte den.^{[trenger referanse]}

Lenard gikk på det kongelige ungarske gymnasium i Pressburg, hvor han ble undervist på ungarsk. I sin ungdom var han ungarsk nasjonalist.^{[trenger referanse]} Han skrev navnet sitt for det meste som Fülöp Lenard eller Lenardi.^{[trenger referanse]}

Han studerte fra 1880 først naturvitenskap i Budapest og Wien og begynte så å arbeide i farens vinforretning i Pressburg vor.^{[trenger referanse]} I 1883 fortsatte han studiene i Heidelberg under Georg Hermann Quincke og Robert Bunsen. Han hadde også et studiesemester hos Hermann von Helmholtz i Berlin.

Fysiker

Lenard ble i 1886 doktor ved universitetet i Heidelberg, i 1893 dosent i Bonn, i 1894 professor i fysikk ved universitetet i Breslau (Wrocław) og i 1895 ved Den tekniske høyskolen i Aachen. Han ble i 1896 professor i teoretisk fysikk ved universitetet i Heidelberg, i 1898 i eksperimentell fysikk i Kiel og i 1905 i Heidelberg.

Lenard mottok Nobelprisen i fysikk i 1905 for sine arbeider om katodestråler. Vitenskapelig er han mest husket for sine eksperimentelle arbeider om fotoelektrisk effekt.^{[trenger referanse]} Han var den første som benyttet spiraler av vismut for å måle styrken av magnetiske felt.^{[trenger referanse]}

Lenard anså at den moderne fysikk måtte være feilaktig, ettersom den var abstrakt og stred mot fornuften.^{[trenger referanse]} Sammen med Johannes Stark rettet han i begynnelsen av 1920-tallet kritikk mot relativitetsteorien, kombinert med antisemittiske angrep mot Albert Einstein.^{[trenger referanse]}

Lenard var i 1922 den første erkjente vitenskapsmann som åpent solidariserte seg med NSDAP og Adolf Hitler.^{[trenger referanse]} Partimedlem ble han først i 1937.

Antirelativismen fikk stadig færre tilhengere med årene, men Lenard og Stark nådde nye ledende stillinger etter nazistenes maktovertakelse på 1930-tallet. Det fysikalske institutt ved universitetet i Heidelberg fikk i 1935 det nye navn Philipp-Lenard-Institut. Han utgav en lærebok i Deutsche Physik (4 deler, 1936, «tysk fysikk»), der han fremholdt at anlegg for vitenskap fulgte med rasen, og at ariere var de best egnede, mens relativitetsteorien og kvantemekanikken ble avfeid som «jødisk fysikk».^{[trenger referanse]} Bokens tittel har også fått betegne hele bevegelsen av fysikere i Nazityskland som under disse årene sluttet seg til disse synspunkter. Denne «tyske fysikk» tapte imidlertid innflytelse etter at et antall tyske forskere hadde vært forsamlet til overlegninger i München i november 1940, og blitt enige om at relativitetsteorien er en nødvendig del av fysikken.

Referanser

1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Philipp Lenard, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Philipp-Lenard, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ Munzinger Personen, oppført som Philipp (von) Lenard, Munzinger IBA 00000001147, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35982, oppført som Philipp Lenard^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0005212, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
8. Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 73821, besøkt 12. februar 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
9. Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 73821, besøkt 12. september 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
10. Lebendiges virtuelles Museum Online^{[Hentet fra Wikidata]}
11. Ouest-France, utgitt 8. september 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
12. HAdW member ID 523^{[Hentet fra Wikidata]}
13. Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 67547, besøkt 12. september 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
14. Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 189922, besøkt 12. september 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
15. ^ Mathematics Genealogy Project^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

• Beyerchen, Alan (1977). Scientists under Hitler: Politics and the physics community in the Third Reich. New Haven, CT: Yale University Press. ISBN 0300018304. 
• Cornwell, John (2003). Hitler's Scientists: Science, War and the Devil's Pact. Penguin Books. ISBN 0142004804. 
• Physics and National Socialism: An anthology of primary sources. Basel: Birkhaeuser. 1996. ISBN 3764353120. 
• Walker, Mark (1995). Nazi science: Myth, truth, and the German atomic bomb. New York: Harper Collins. ISBN 0306449412. 
• Wolff, Stephan L. (2003). «Physicists in the 'Krieg der Geister': Wilhelm Wien's 'Proclamation'». Historical Studies in the Physical and Biological Sciences. 33 (2): 337–368. doi:10.1525/hsps.2003.33.2.337. 

Eksterne lenker

• (en) Nobelprisen i fysikk 1905 hos Nobelprize.org
• (en) Philipp von Lenard hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1905
• «On Cathode Rays», Lenards Nobelforelesning (pdf)

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Portal: Vitenskap