Philipp Jenninger

Philipp Jenninger
Født10. juni 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rindelbach
Død4. jan. 2018[5][2][3]Rediger på Wikidata (85 år)
Stuttgart
BeskjeftigelseDiplomat, jurist, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (6th German Bundestag, 1969–1972)
  • forbundsdagspresident (1984–1988)
  • Tysklands ambassadør til Østerrike (1991–1995)
  • ambassador of Germany to the Holy See (1995–1997)
  • ambassadør
  • medlem av den tyske forbundsdagen (11th German Bundestag, 1987–1990)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (10th German Bundestag, 1983–1987)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (9th German Bundestag, 1980–1983)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (8th German Bundestag, 1976–1980)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (7th German Bundestag, 1972–1976) Rediger på Wikidata
Utdannet vedEberhard-Karls-Universität Tübingen
PartiChristlich Demokratische Union
NasjonalitetTyskland
Medlem avDet europeiske akademi for vitenskap og kunst
KDStV Staufia Bonn
UtmerkelserStorkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Philipp Jenninger på Commons

Philipp Jenninger (født 10. juni 1932 i Rindelbach/Jagst i Württemberg i Tyskland, død 4. januar 2018 i Stuttgart[6]) var en tysk konservativ politiker (CDU). Han var statssekretær ved Forbundskanslerens kontor med tittelen statsminister fra 1982 til 1984 og forbundsdagspresident fra 1984 til 1988.

Bakgrunn

Jenninger kom fra en katolsk familie som sto det katolske partiet Zentrum nært.[trenger referanse] Faren, som var boktrykkermester, var i nasjonalsosialismens tid utsatt for heftig sjikane.[trenger referanse]

Hans brødre Albert og Wilhelm falt under andre verdenskrig.[7][8] Hans bror Alfred (født 3. mars 1921; død 24. mai 2007) ble senere oberst ved Luftlandings- og lufttransportskolen i Altenstadt i Oberbayern.

Utdannelse, tidlig virke

Etter Abitur (artium) i 1952 studerte Jenninger jus i Tübingen, og tok i 1955 den første og 1959 den annen juridiske statseksamen. I 1957 ble han dr. jur. med avhandlingen Die Reformbedürftigkeit des Bundesverfassungsgerichts.

Embedsmann

Fra 1960 arbeidet han for militærforvaltningen i Stuttgart, og fra 1963 som sekretær i forsvarsministeriet. I 1964 ble han personlig sekretær og pressesekretær for ministeren for forbundsforsvarsrådsforbindelser, Heinrich Krone.

Politiker

Etter oppløsningen av Krones ministerium var han fra 1966 til 1969 politisk sekretær for finansminister Franz Joseph Strauss.

Fra 1969 til 1990 var Jenninger medlem av det tyske parlamentet. Han var første parlamentariske forretningsfører for CDU/CSU-fraksjonen fra 1973 til 1982. Etter Rainer Barzels avgang ble han valgt til president for det tyske parlamentet i 1984.

Etter at Helmut Kohl var blitt valgt til kansler i 1982 ble Jenninger utnevnt til statssekretær med tittelen statsminister i Kanzleramt. Han gikk av som statssekretær da han ble valgt til parlamentspresident.

Diplomat

Fra 1991 til 1995 var Jenninger Tysklands ambassadør til Østerrike, og deretter frem til 1997 ambassadør til Den hellige stol.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014302, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id philipp-jenninger[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2740804, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.lefigaro.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Deutscher Bundestag: Ex-Bundestagspräsident Philipp Jenninger ist tot». Die Zeit (på tysk). 5. januar 2018. ISSN 0044-2070. Besøkt 6. januar 2018. 
  7. ^ http://www.cdu-sha.de/download/CDU_Intern_07_06.pdf Arkivert 12. desember 2011 hos Wayback Machine. Mitteilungsblatt des CDU-Kreisverbandes Schwäbisch Hall Nr. 6 / Juni 2007
  8. ^ Endstation Vatikan – Der frühere Bundestagspräsident, der nach einer Rede zur „Reichskristallnacht“ zurücktrat, ist Botschafter beim Papst[død lenke] Berliner Zeitung Online vom 26. August 1995

Eksterne lenker