Hun tok eksamen fra lærerinneskole i Arendal i 1890, og etterpå fikk hun post som lærer i Åmli. Her fikk hun lære seg landsmålet. Senere virket hun som lærer i hjembyen Arendal til hun i 1898 giftet seg med læreren Knut Kvisli fra Vegårshei. Det bodde først i Odalen; i 1900 ble ektemannen Knut Kvisli ansatt som bestyrer for amtsskolen i Stor-Elvdal og familien flyttet dit. I 1927 flyttet de videre, til Ringsaker, der ektemannen ble rektor for Ringsaker fylkesskole fram til 1939. De hadde fire barn som vokste opp.
Hun var engasjert i lokalpolitikk, var amatørmaler, og aktiv i ungdomslagsarbeid. Under første verdenskrig var hun sekretær for forsyningsnemnda i Stor-Elvdal.
Petra Kvisli skrev på landsmål. I tillegg til to romaner og to teaterstykker skrev hun sanger, blant annet «Sygjenta syng» og «Eg elskar dei voggande tonar».[3][4] Romanen Tora Dal skildrer ungpikedrømmer og et oppvekstmiljø som kan ligne på Kvislis eget, men er ellers ikke selvbiografisk.[5]
