Peters brev til Filip

Teksten foregir å være skrevet av apostelen Peter, et vanlig grep for å gi autoritet til apokryfe tekster.

Peters brev til Filip er en religiøs tekst fra gnostisismen, antagelig skrevet sist på 100-tallet eller tidlig på 200-tallet. Teksten er kjent fra Nag Hammadi-skriftene, som ble funnet i 1945, og finnes også i Codex Tchacos.

Teksten, som altså angis å være skrevet av apostelen Peter, skildrer en samtale mellom Jesus og disiplene etter oppstandelsen. En slik åpenbaringsdialog var en vanlig sjanger i gnostiske tekster, og brukes også i Johannes' hemmelige bok og i Poimandres. Tilskrivingen til Peter, og brev-formen i det første avsnittet, er trolig en senere tilføyelse.

I enkel form, med spørsmål og svar, fremlegges de sentrale punktene i den gnostiske trosforståelsen. Et sentralt punkt er «eonenes» vesen og rolle i verdensaltet. Eonene ble fremstilt av Faderen før tiden; en ulydig eon kjent som «Moderen» eller «Visdommen» manifesterer seg i et avkom kalt «Den hovmodige». Den hovmodige skaper verden som en ufullstendig og karikeert versjon av den åndelige verden. Kristus ble sendt til jorden «for å opplyse de innesperrede åndsmenneskene om deres egentlige opphav og identitet, og for å gi dem kraft til å bli fri».^[1]

Teksten er gjengitt på norsk i samlingen Gnostiske skrifter, 2002.

Referanser

1. Fremstillingen og sitat er hentet fra forordet til Gnostiske skrifter.