Etter Yazdegirds død overtok hans bror Hormizd III makten og ble kronet. Kildene er usikre i forhold til hvem av brødrene som var eldst. [1] Peroz flyktet til Khorasan som på den tiden var okkupert av heftalittene (hvitehunerne). Med deres hjelp dro han tilbake og gjorde opprør mot sin bror, drepte ham og innsatte seg selv som konge i 459. Samtidig drepte Peroz de fleste av hans slektninger, og begynte forfølgelser av noen sekter innen kristendom. Han tillot spredningen av den assyriske kirke, en gren av kristendom som var forskjellig fra den til Østromerriket.
Peroz forsøkte å beholde freden med Konstantinopel og han var lyktes nokså godt i dette. Men han forsøkte også å underkue hvitehunerne som begynte å erobre østre Iran. Romerne støttet ham med subsidier, men alle hans kriger endte i forferdelse. En gang ble han tatt til fange og måtte gi sin sønn Kavadh I som gissel til hvitehunerne i to år inntil han kunne betale høye løsepenge.
Da Kavadh var fri, brøt Peroz sin traktat med hvitehunerne og rykket frem med en stor armé. Hæren gikk seg vill i den østlige ørkenen og ble nedkjempet i 484. Hvitehunerne invaderte og plyndret Persia i to år. Til slutt klarte en persisk adelsmann fra den gamle Karen-familien, Zarmihr (eller Sokhra), å gjenopprette en viss form for orden. Han satte Balash, en av brødrene til Peroz, på tronen.
