Per Hasselberg

Per Hasselberg
Per Hasselberg cirka 1885.
Født		Karl Petter Åkesson 1. jan. 1850[1][2][3][4] Ronneby församling[1]
Død		24. juli 1894[5][1] (44 år) Hedvig Eleonora församling[1]
Beskjeftigelse		Billedhugger
Nasjonalitet		Sverige
Gravlagt		Norra begravningsplatsen (1894)[6][7][8]
Per Hasselberg på Commons

Per Hasselberg, egentlig Karl Petter Hasselberg, (før 1870 Åkesson), (født 1. januar 1850 i Hasselstad nær Ronneby, død 25. juli 1894 i Stockholm) var sin tids mest suksessrike svenske skulptør, først og fremst kjent for allegoriske skulpturer av sensuelle kvinnefigurer, men også impresjonistiske portrettbyster.

Biografi

Per Hasselberg sluttet på skolen som 12-åring og begynte som tømrerelev, og senere lærling ved M. Östergrens möbelsnickeri i Karlshamn, der han også utviklet ferdigheter som ornamentbilledhugger. Etter at han tok svennebrev flyttet han i 1869 til Stockholm, der han tok seg arbeid hos ornamentbilledhuggeren Henrik Nerpin, og begynte kvelds- og helgestudier ved Slöjdskolan. Hasselberg søkte seg til Konstakademien, men ble bare tatt opp til det forberedende kurset, Principen. I 1876 dro han til Paris på et arbeidsstipend fra Kommerskollegium, og ble året etter antatt til École des Beaux-Arts der han studerte i tre år under den franske skulptøren og akademiprofessoren François Jouffroy. Hasselberg var aktiv i Paris til 1890, da han vendte tilbake til Stockholm der han skaffet seg et atelier i Östermalmsgatan.

Per Hasselbergs kunstneriske gjennombrudd ble «Snöklockan», som ble antatt til kunstsalongen i Paris i 1881, og ble som eneste svenske kunstverk belønnet med hederlig omtale, og ved parissalongen i 1883 mottok Snöklockan i marmor gullmedalje. Såningskvinnan ble avduket i 1883 i Brunnsparken i Göteborg. I 1886 utførte han Farfadern i gips, denne ble støpt i bronse for å bli plassert i Humlegården, Stockholm i 1895. Prins Eugen arbeidet for at Farfadern skulle bli plassert her. Grodan (1887–1890) ble vist ved Verdensutstillingen 1889 i Paris.

Hasselbergs sista store verk ble Näckrosen (1892). I tillegg til sine kvinnefigurer ble han kjent for sine impresjonistiske portrettarbeider av blant andre prins Eugen og Ernst Josephson.

Han var en del av kunstnergruppen Opponenterna og nestformann i Konstnärsförbundet. Viktige oppdragsgivere var Pontus Fürstenberg og prins Eugen. Hasselberg var også engasjert foran åpningen av Svenska Panoptikon og som lærer ved Konstnärsförbundets skola.

I Paris møtte Per Hasselberg kunstneren Eva Bonnier. De innledet et forhold og forlovet seg, men forlovelsen ble brutt. Hasselberg innledet et forhold med modellen for Näckrosen, Signe Larsson, som i 1893 fødte deres datter Julia. Per Hasselberg døde i 1894 etter å ha levd med diabetes i mange år, og da ble datteren adoptert av Eva Bonnier.^[9]

Hasselberg er rikt representert på Göteborgs konstmuseum og Prins Eugens Waldemarsudde samt i Bonnierska Porträttsamlingen, og våren 2010 ble det vist en stor retrospektiv utstilling på Waldemarsudde,^[10] blant annet anmeldt i Svenska Dagbladet^[11] og Stockholms-Tidningen.^[12] Hasselbergsvägen i bydelen Södra Ängby i Stockholm og Per Hasselbergs väg i Ronneby er oppkalt etter Per Hasselberg.

Offentlige verk i utvalg

Hasselbergs offentlige verk ifølge Waldemarsuddes utstillingskatalog 2010:

• «Tjusningen» («Le Charme», 1880)
• «Snöklockan» («La Perce-Neige», 1881)
• Såningskvinnan (La Semeuse, 1883)
• Farfadern (L´Aiëul, 1886)
• Vågens tjusning (Attrait de la Vague, 1888)
• Grodan (La Grenouille, 1890)
• Näckrosen (1892)

Andre offentlige verk:

• Coco (Marchand de Coco, 1890)

• 
  «Snöklockan» og takskulpturer, Fürstenbergska galleriet, Göteborgs konstmuseum
• 
  Grodan i Hoglands park, Karlskrona
• 
  Näckrosen støpt i bronse utenfor Waldemarsudde
• 
  Såningskvinnan i Brunnsparken, Göteborg
• 
  Sven Adolf Hedlunds byste ved Kurs- och tidningsbiblioteket, Göteborg
• 
  Farfadern ved Kungliga biblioteket

Referanser

1. ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Petter (Per) Hasselberg», Svensk biografisk leksikon-ID 12632^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Archive of Fine Arts, abART person-ID 151556, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Hasselberg, (Karl) Per [Petter; Peter] Åkesson, oppført som (Karl) Per [Petter; Peter] Åkesson Hasselberg^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Benezit Dictionary of Artists, oppført som Karl Peter or Per Hasselberg, Benezit-ID B00084427, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
5. church death record, «Hedvig Eleonora kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/SSA/0006/F I/15 (1894), bildid: 00012485_00036, sida 34», Nationell Arkiv Databas SE/SSA/0006, besøkt 30. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
6. norrabegravningsplatsen.se, «Sten nr 283 – Per Hasselberg», besøkt 18. mai 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
7. Svenskagravar.se, «Hasselberg-Åkesson, PER», besøkt 27. februar 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
8. norrabegravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se, besøkt 18. mai 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
9. Giornale Nuovo Arkivert 5. juli 2008 hos Wayback Machine.
10. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. august 2010. Besøkt 8. april 2010. 
11. http://www.svd.se/kulturnoje/konst/en-manlig-blick-fast-i-det-forflutna_4480401.svd
12. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. august 2010. Besøkt 8. april 2010. 

Kilder

• Per Hasselberg i Libris

Eksterne lenker

• (en) Per Hasselberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Per Hasselberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Hasselberg på Prins Eugens Waldemarsudde^{[død lenke]}
• Hasselberg på Artfacts