Patsy Cline (født Virginia Patterson Hensley8. september1932 i Winchester i Virginia i USA, død 5. mars1963 nær Camden i Tennessee i en flyulykke), var en amerikansk countrysanger. Cline var kjent for sin klar og rike stemme, og hun ble populær utenfor country-musikkens tradisjonelle nedslagsfelt. Hun hadde innflytelse på countrymusikken etter sin død.[5][6][7][8]
I 1985 kom filmen Sweet Dreams om Clines liv, med Jessica Lange i hovedrollen og regi ved Karel Reisz. Filmen gjorde Cline kjent for et nytt publikum.[9][10]
Liv og virke
Bakgrunn
Cline i forbindelse med opptreden i Las Vegas, 1962.Minnesmerke der flyet havarerte ved Camden, Tennessee
Cline vokste opp i enkle kår i Virginia der faren arbeidet i kullgruvene.[9][11]
Virginia Patterson Hensley var musikalsk meget begavet og begynte å spille piano da hun var åtte år gammel. Hun var også en meget dyktig steppedanserinne.
I 1947, som sekstenåring, fikk hun en innbydelse av Wally Fowler ved Grand Ole Opry og reiste til Nashville i Tennessee for å prøvesynge for noen plateselskaper, men hun anså selv at hun var for ung, og vendte hjem til Virginia.
Hun fortsatte å synge på barer og tredje klassens nattklubber, såkalte honky tonks, i sine hjemtrakter; hennes stemme gjorde inntrykk og folk oppfordret henne til å satse på en karriere som sangerinne.
Karriere som sangerinne
Hun fikk sin første kontrakt som countrysanger i 1953 og oppnådde til tross for hennes korte liv å bli en av de mest innflytelsesrike sangerne i amerikansk populærmusikk. Hennes versjon av «Walking After Midnight» (1956) og «I Fall to Pieces» solgte særlig bra (selv likte hun ikke sangen særlig).[5]
Cline fikk sitt etternavn etter sin første ektemann, Gerald Cline, som hun var gift med i perioden 1953 til 1957.[11] I 1957 år giftet hun seg med Charles Allen Dick. Sammen fikk de datteren Julia Simadore Dick (1958–), senere kjent som Julie Fudge, og sønnen Allen Randolph «Randy» Dick (1961–).
I 1961 kom hun ut for en bilulykke og ble hardt skadet; hun ble kastet ut gjennom frontruten og det ble betraktet som et under at hun overlevde. Etter ulykken hadde hun et stort arr i pannen. Trass i trafikkulykken og to graviditeter fortsatte hun å opptre og hadde et meget hardt program - to av tre lørdager per måned var booket ved Grand Ole Opry i Nashville, og uansett hvor i USA hun befant seg var hun nødt til å innfinne seg i Nashville kl. 19.00 på lørdagskveldene. Derfor leide hun et privatfly som ble fløyet av hennes manager, Randy Hughes.
Den 3. mars 1963 opptrådte hun i en konsert i Kansas City i Kansas som var tilegnet en kjent discjockey i Kansas. Blant de andre artistene var Hawkshaw Hawkins, Billy Walker og Cowboy Copas.[7] Samtlige, utenom Billy Walker, valgte å fly tilbake til Nashville i Hughes' fly to dager senere. De kom til Dyersburg i Tennessee, der de tanket opp flyet. Straks etter at de hadde lettet fra Dyersburg, i dårlig vær, havarerte flyet i et skogsområde. Samtlige ombord omkom.
