Økonomien ble et stort tema i valgkampen på grunn av flere faktorer:
En nedgang i boligsektoren, der prisene til og med har sunket i noen områder.
Skarp økning i prisene på basisvarer.
Global ustabilitet som følge av usikkerhet i markedet.
Økning i arbeidsløsheten.
Fremkomsten av økonomi som politisk tema, kom etter flere år med jevn økonomisk vekst, og har gjort at noen politiske kommentatorer foreslo at kanskje regjeringen ville ha tjent på å avholde valget tidligere.[1] I tillegg til disse faktorene, har både PP og PSOE kommet med konkurrende forslag på skattelegging.
Innvandring
Folkepartiet (PP) forsøkte å gjøre innvandringsspørsmål til et av hovedtemaene i valget. PP uttalte at de mente at immigrasjonen til Spania er et stort problem.(I 2006 var antallet utenlandske innbyggere for første gang over fire millioner, noe som var 9% av den totale spanske befolkningen.) PPs leder Mariano Rajoy regnet med at partiets harde standpunkt i innvandringsspørsmål ville sanke flere stemmer hos arbeiderklassen, som var redd for vanskeligere tider på arbeidsmarkedet, grunnet dårlige økonomiske tider.[2]
Den spanske regjeringen hevet beredskapen til øverste nivå i forkant av valget på ny nasjonalforsamling, da en fryktet en gjentagelse av terrorangrepet i Madrid mars 2004. Beredskapen innebar full mobilisering av sikkerhetsstyrker for å overvåke og beskytte partikontorer, valgmøter, kjøpesentre, kollektivtransport og sportsarrangementer. Spanske myndigheter var spesielt bekymret for at ETA ville slå til før valget.[4]
Fjernsynsdebatter
Det ble gjennomført flere fjernsynsdebatter mellom Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero (PSOE) og Mariano Rajoy fra Folkepartiet. Den siste debatten mellom partilederne var 3. mars.[5]
Drap og avlysning av valgkampen
Et tidligere byrådsmedlem, Isaías Carrasco, fra det baskiske partiet PSE ble 7. mars skutt og drept utenfor hjemmet sitt i den baskiske byen Arrasate. Dette medførte at Det spanske sosialistpartiet og det største opposisjonspartiet, Folkepartiet begge avsluttet sine valgkampanjer, to dager før valget. Den baskiske terrororganisasjonen ETA ble mistenkt for drapet.[6] De etterlatte oppfordret imidlertid sterk folk om å gå og stemme, som et slag tilbake mot morderene.[3]
Entesa Catalana de Progrés (ECP) - Esquerra Republicana de Catalunya - Partit dels Socialistes de Catalunya - Iniciativa per Catalunya Verds - Esquerra Unida i Alternativa
^Selv om det totale antalle på seter ligger fast på 350 på grunn av spansk valg-lovgiving, har demografiske endringer siden 2004 gjort at mange provinser har fått eller avgitt et sete i underhuset.
^Hver av de selvstyrte områdene utpeker en senator pr 1 million innbyggere i sitt område. For den 9. terminen har befolkningen i Andalucía, Balearene, Kanariøyene, Catalonia og Madrid fått hvert sitt nye sete.
.svg){kind=small}
