Giovanni Domenico Cassini(1671; 1712),[2] Jacques Cassini (1712; 1756),[2] César-François Cassini (1756; 1784),[2]Jean-Dominique Cassini(1784; 1845),[2] Fabienne Casoli (13. mars 2020),[3] Claude Catala (2011; 12. mars 2020), Daniel Egret (2003; 2011), Michel Combes (1991; 1999)
Medlemskap
Couperin Consortium[4] Renater[5] European Open Science Cloud Association[6]
Parisobservatoriet (Observatoire de Paris) ble grunnlagt i 1666 av Ludvig XIV av Frankrike og har siden den gang vært blant de mest renommerte forskningsinstitutter innen astronomien. Den banebrytende arkitekturen for hovedbygningen var utviklet av Claude Perrault, og bygget stod ferdig i 1671. Pariserobservatoriet er det største forskningsinstitutt i Frankrike og et av verdens mest betydningsfulle av sitt slag. Det er inndelt i fem avdelinger som igjen har sine underavdelinger, og sorterer inn under det franske undervisnings- og forskningsministerium. Under direktør Henri-Alexandre Deslandres fusjonerte det i 1926 med observatoriet i Meudon.
Ved Pariserobservatoriet virket blant annet tre av familien Cassinis store astronomer. Flere av observatoriets astronomer er gjennom tidene blitt medlemmer av Pariserakademiet Académie des sciences.
En av Cassiniene,[bør utdypes]Jacques Cassini, fastslo i 1718 en av en av de mange nullmeridianer som ble definert. Den ble trukket gjennom dette observatoriet og dermed gjennom Paris. Den ble beregnet nøyaktig i 1806 av Dominique François Jean Arago. I 1995 ble denne meridianen, som beholdt sin bestemmelse i Frankrike til 1884, foreviget og synliggjort av kunstneren Jean Dibbets i et kunstverk i gulvet, den såkalte Aragomedaljongen.
Det store speilteleskopet fra 1870 var ett av sin tids beste teleskoper, og ved hjelp av det ble det fremstilt uovertruffent skarpe fotografiske bilder av særlig månen.
Litteratur
Wilhelm Foerster: Die Erforschung des Weltalls. Tredje bind i serien "Weltall und Menschheit", Berlin/ Leipzig 1902.
Joachim Herrmann: Geschichte der Astronomie, Kosmos-Verlag ~1990.
