Parisavtalen (1946) var en avtale om fordeling av kravene om krigserstatning fra Tyskland etter andre verdenskrig. Avtalen ble inngått 14. januar 1946 og underskrevet av 18 land, herunder de tre vestlige okkupasjonsmaktene, USA, Storbritannia og Frankrike. Et eget organ Interallierte erstatningsbyrå (IARA) ble opprettet for å fordele erstatningene. Byrået ble nedlagt i 1955.
Parisavtalen ble forberedt under en konferanse fra 9. november til 21. desember 1945, og avtalen undertegnet 14. januar 1946.[1] Avtalen overlot vurderingen av størrelsen av erstatningene til senere.[2]
Prinsippene for krigserstatning ble fastsatt først under Jaltakonferansen, og deretter i Potsdamavtalen. Under konferansen i Paris ble erstatningene delt i to kategorier:
- Kategori A – alle erstatningsformer som ikke falt under kategori B. Dette gjaldt blant annet tysk utenlandsformue.[3]
- Kategori B – industrielle og finansielle midler som skulle hentes ut fra Tyskland, samt skip.
| Stat
|
Kategori A
i %
|
Kategori B
i %
|
 Egypt
|
0,05
|
0,20
|
|
![]() Albania
|
0,05
|
0,35
|
Australia Australia
|
0,70
|
0,95
|
Belgia Belgia
|
2,70
|
4,50
|
Danmark Danmark
|
0,25
|
0,35
|
Frankrike Frankrike
|
16,00
|
22,80
|
Hellas Hellas
|
2,70
|
4,35
|
Storbritannia
|
28,00
|
27,80
|
 India
|
2,00
|
2,90
|
 Jugoslavia
|
6,60
|
9,60
|
 Canada
|
3,50
|
1,50
|
Luxembourg Luxembourg
|
0,15
|
0,40
|
New Zealand New Zealand
|
0,40
|
0,60
|
Nederland Nederland
|
3,90
|
5,60
|
Norge Norge
|
1,30
|
1,90
|
 Unionen Sør-Afrika
|
0,70
|
0,10
|
 Tsjekkoslovakia
|
3,00
|
4,30
|
 USA
|
28,00
|
11,80
|
| Tilsammen
|
100,00
|
100,00
|
Det ble opprettet et eget kontor, Interallierte erstatningsbyrå (Inter-Allied Reparations Agency, IARA), for å fordele erstatningene.[4]
IARA som hadde hovedkontor i Brussel, ble oppløst 1955.[5] Kun 0,2 av de fremsatte krav ble fordelt, hvorav Norge mottok 14,2 millioner dollar (1938-verdi).[6]
Referanser
Autoritetsdata
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
