«Paradise by the Dashboard Light» er en sang skrevet av Jim Steinman. Den ble gitt ut i 1977 på albumet Bat Out of Hell, med vokal av de amerikanske sangerene Meat Loaf og Ellen Foley. En uvanlig lang sang som singel på hele 5:32, mens albumversjonen er 8:29. Sangen har blitt beskrevet som den "største rockeduetten" og "den ultimate bilsex-sangen".[1][2][3]
Sangen er delt inn i fire deler:
Sangen åpner med en mannlig og kvinnelig karakter som mimrer om dager som et ungdomspar på date. De parkerer ved en innsjø og har det gøy, og opplever "paradiset i dashbordlyset", helt til den unge mannlige karakteren insisterer på at de "skal gå hele veien i kveld".
Ain't no doubt about it
We were doubly blessed
'Cause we were barely seventeen
And we were barely dressed
Den mannlige karakterens fremskritt beskrives av New York Yankees kommentatoren Phil Rizzuto som kringkaster en del av et baseballkamp som fungerer som en metafor for den mannlige karakterens forsøk på å oppnå målet sitt, akkompagnert av funk-instrumentering og frem-og-tilbake-dialog mellom den mannlige og den kvinnelige karakterer.
OK, here we go, we got a real pressure cooker going here
Two down, nobody on, no score, bottom of the ninth
There's the windup, and there it is, a line shot up the middle
Look at him go. This boy can really fly!
- Del 3: La meg sove på det
Akkurat når den mannlige karakteren tror han har vunnet, synger den kvinnelige karakteren plutselig "Stop right there!" Hun nekter å gå lenger med mindre den mannlige karakteren først lover å elske henne for alltid og gifte seg med henne. Den mannlige karakteren er motvillig til å gjøre en slik langsiktig forpliktelse, og ber henne gjentatte ganger om å få lover til å gi sitt svar neste morgen. Den kvinnelige karakteren forblir standhaftig, og den mannlige karakteren gir til slutt sitt løfte: "Jeg sverger til min Gud og på min mors grav, at jeg ville elske deg for alltid".
Stop right there!
I gotta know right now!
Before we go any further!
Do you love me?
Will you love me forever?
........
Let me sleep on it
I'll give you an answer in the morning
- Del 4: Be for tidens ende
Tilbake i nåtiden uttrykker begge karakterene at hver av dem ikke lenger tåler den andre. Han forblir tro mot løftet han avla den kvelden, og «ber om at for alltid skal komme snart» og frita ham fra hans forpliktelse.
Sangen forsvinner gradvis, og setter hans dystre "det var lenge siden, det var langt borte, det var så mye bedre enn det er i dag!" med hennes nostalgiske «det føltes aldri så bra, det føltes aldri så riktig, vi glødet som metallet på kanten av en kniv».
I'll never break my promise or forget my vow
But God only knows what I can do right now
I'm praying for the end of time
It's all that I can do
Praying for the end of time
So I can end my time with you!
I tidlige konsert-framføringer av sangen ble denne delen fulgt av en talt epilog der de to karakterene, antagelig etter å ha vært gift i en årrekke, kranglet om hva de skulle beholde etter parets skilsmisse. Argumentasjonen ble avbrutt av at kvinnen ropte «...Og jeg beholder babyen!», noe som gjorde at Meat Loafs karakter, tydeligvis uvitende om graviditeten, ble målløs. Umiddelbart etter avsluttet han krangelen med å skrike usammenhengende til henne. Avslutninger ble gjentatt med forskjellige kvinnelige vokalister, i forskjellige versjoner og med forskjellige varianter av avslutningen, i de fleste av Meat Loafs påfølgende live-turnéer og ble værende i settet til hans død, da det ble fremført av Meat Loaf og hans mye benyttede vokalist Patti Russo.
Medvirkende
- Meat Loaf - mannlig vokal
- Ellen Foley - kvinnelig vokal
- Todd Rundgren - gitar
- Kasim Sulton - bassgitar
- Roy Bittan - piano, keyboard
- Jim Steinman - keyboard
- Roger Powell - synthesizer
- Edgar Winter - saksofon
- Max Weinberg - trommer
- Phil Rizzuto - baseball kommentator
- Rory Dodd - bakgrunsvokal
Referanser
