Paradise-dokumentene er en dokumentlekkasje på 13,4 millioner dokumenter om offshore-investeringer som ble kjent og offentliggjort i 2017. Dokumentene var lekket fra advokatfirmaet Appleby, formuesforvalteren Asiaciti Trust og 19 andre selskapsregistre.[1]
Noen av personene som er navngitt i lekkasjen er Wilbur Ross, handelsminister i Donald Trumps regjering; Stephen Bronfman, rådgiver for Canadas statsminister Justin Trudeau; Elizabeth II av Storbritannia og tidligere borgermester i Barcelona Xavier Trias. 1000 nordmenn er omtalt i dokumentene.[1]
Den tyske avisen Süddeutsche Zeitung fikk først tak i dokumentene, og delte dem videre med snaut 100 andre aviser gjennom ICIJ, et internasjonalt nettverk for gravende journalistikk. Det var også Süddeutsche Zeitung som først fikk tak i Panama-dokumentene, en dokumentlekkasje i april 2016 om personer som hadde plassert formuer i «skatteparadiser».
I Norge var det Aftenposten som tok del i det internasjonale samarbeidet. Avisen avslørte blant annet hvordan over 100 millioner kroner i offentlige midler var forsvunnet i selskapsnettverket til en Interpol-etterlyst forretningsmann.[2] og at et vikarbyrå som hadde de fleste inntektene fra norske kommuner hadde pengespor som førte til Malta.[3] Ifølge Aftenposten er det over 1000 norske navn som kan knyttes til dokumentene i Paradise-lekkasjen.[4]
ICIJ og de internasjonale partnere har mottatt flere priser for arbeidet med Paradise-dokumentene.[5]
Navngitte firmaer
Facebook, Apple, Microsoft, EBay, Glencore, Uber, Nike, Walmart, Allianz, Siemens, McDonald’s og Yahoo! er blant bedriftene som eier andeler i offshoreindustri ifølge dokumentene.[6][7] Det norske «Oljefondet» eier tre prosent av Glencore, som knyttes til korrupsjon i Kongo. Investeringen var fondets mest lønnsomme etter Shell i 2016.[8]
Ifølge avisen The Express Tribune har «Apple, Nike og Facebook spart flere milliarder dollar ved å bruke offshorebedrifter».[9]
Se også
Referanser
