Otto Lessing (1846–1912) var en tysk billedhogger innen historismeretningen. Hans arbeider prydet Berlin på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Han var sønn av landskapsmaleren Carl Friedrich Lessing og grand-grand-nevø til dramatikeren og kritikeren Gotthold Ephraim Lessing.[7]
Lessing lagde skulpturer og dekorerte fasader og interiører på mange viktige bygninger i Tyskland, f.eks. Riksdagen (Reichstag), Berlin-katedralen og Høyesterett (Reichsgericht) i Leipzig. I tillegg til store offentlige arbeider utsmykket han også næringsbygg og boliger.
Otto Lessing ble født i Düsseldorf. Han fikk kunstnerisk utdannelse først hos faren. Deretter studerte han skulptur 1863–1865 under Carl Johann Steinhäuser i Karlsruhe og deretter 1865–1868 under Albert Wolff i Berlin. Så vendte Lessing tilbake til Karlsruhe, hvor han arbeidet ved Steinhäusers atelier til 1872.[7]
Lessing hadde også Hans Gude som lærer og giftet seg med Gudes datter Sigrid i 1875.[7]
Høsten 1872 flyttet Lessing til Berlin som nylig var blitt Tysklands hovedstad. Han fikk anbefalinger fra onkelen Robert Carl Lessing, som eide avisen Vossische Zeitung og var en innflytelsesrik person.
Lessing hadde stor framgang på slutten av 1800-tallet. I 1890 ble han tatt opp i Berlins arkitektforening.[7] Fra denne foreningen mottok han oppdrag på utsmykning av mange viktige bygninger.
Lessing døde 22. november 1912 og ble gravlagt i Friedhof Halensee-Grunewald, i en grav han selv hadde tegnet.[7] Denne graven var utsmykket med en bronseskulptur (Leben unter dem Kreuze) som gikk tapt under annen verdenskrig.[7] En marmorversjon av denne skulpturen finnes i Kirkeveien 167, Oslo.[8][9][10]
.jpg)
