Han ga ut en rekke viktige vitenskapelige bidrag til runeforskningen. Særlig viktig er hans doktorgradsarbeid om runene på Tunesteinen, tolkningen av Rökinnskriften og boka om Eggjasteinen[2]. I tillegg skrev han en stor mengde mindre arbeider. Grønvik arbeidet fra 1946 ved Universitetet i Oslo, med undervisning innenfor en rekke emner relatert til tysk og germansk språkvitenskap[3]. Grønvik bodde hele livet på Kjelsås i Oslo, han var gift med Inger Gaute-Knudsen[4], og hadde fire barn[1].
I en artikkel om nissen argumenterer Grønvik for at ordet nisseikke er en fornorsking av St. Nicolas (Niels på dansk) slik man tidligere har trodd. Han argumenterer for at det stammer fra gammelnorsk, og at det er et ord på en avdød forfar. Hans tolkning går ut på at troen på den tradisjonelle norske fjøsnissen stammer fra forestillinger om at gården blir passet på familiens avdøde[5].
Ottar Grønvik: Fra Ågedal til Setre. Universitetsforlaget 1987. ISBN 82-00-18436-6
Ottar Grønvik: Fra Vimose til Ødemotland : nye studier over runeinnskrifter fra førkristen tid i Norden. Universitetsforlaget Oslo 1996. ISBN 82-00-22701-4
Ottar Grønvik: Runene på Eggjasteinen : en hedensk gravinnskrift fra slutten av 600-tallet. Oslo Universitetsforlaget 1985. ISBN 82-00-07426-9
Festskrift til Ottar Grønvik på 75-årsdagen. Oslo Universitetsforlaget 1991. ISBN 82-00-07550-8
Ottar Grønvik: Der Rökstein – über die religiöse Bestimmung und das weltliche Schicksal eines Helden aus der frühen Wikingerzeit. Frankfurt am Main Peter Lang 2003. ISBN 3-631-51249-x
Ottar Grønvik: Håvamål – studier over verkets formelle oppbygning og dets religiøse innhold Oslo Det norske videnskaps-akademi 1999. ISBN 82-90888-27-9.