I 2015 ble han dømt til fire års fengsel for medvirkning til mord på 300 000 mennesker, de fleste jøder.[8]
Liv og virke
Bakgrunn
Oskar Grönings far kom tilbake fra første verdenskrig som invalid. Moren døde da Oskar var fire år gammel. Oskar Gröning tilhørte først «Scharnhorstbund», en ungsomsorganisasjon under den paramilitære foreningen Stahlhelm. I 1933 ble han med i Hitlerjugend.[9]
28. oktober 1942 ble han beordret til Auschwitz-Birkenau.[6] Grönings oppgaver bestod i å sortere og telle de forskjellige sedlene som ble fratatt de ankommende jødene.[10] Han holdt også vakt ved jødenes eiendeler på perrongen.[6] Han fikk snart kjennskap til utryddelsesprosessen, og etter å ha blitt nektet forflytning, aksepterte han sin rolle i den.[6]
Gröning trodde på den tiden på ideen om at tyskerne hadde plikt til å utslette jødedommen, og at det var jødenes skyld at landet tapte første verdenskrig. Han mente på den tiden av massemordene var nødvendige og legitime, men at det hele var forferdelig og at utskeielsene var barbariske.[6]
Flyfoto av Auschwitz viser en nylig ankommet transport på jernbanesporet inn i leiren. De som er valgt ut til å drepes går i en lang rekke mot gasskammeret.
Gröning var på nært hold øyenvitne til drapene i Auschwitz. Ved en anledning så han noen små barn som gjemte seg i en av godsvognene som hadde ankommet leiren. De ble båret ut av vognen og skutt. Ved en annen anledning hørte han et spedbarn skrike, liggende på perrongen. En SS-mann tok barnet i bena og knuste barnets hode mot en lastebil.[11][12]
En natt mot slutten av 1942 lød alarmen i leiren. En gruppe fanger hadde flyktet inn i det nærliggende skogsområdet, og Gröning og noen andre SS-menn ble beordret til å begi seg ut og lete. Gröning kom da til leirens tilintetgjørelsesområde og så lik ligge utenfor en bygning omgjort til gasskammer. En SS-mann tok på seg en gassmaske og helte en boks Zyklon B i en luke i bygningens vegg. Gröning hørte selv ofrenes skrik. Senere bevitnet han hvordan likene ble brent i en grop.[11]
I september 1944 ble Gröning forflyttet fra Auschwitz til Vestfronten. Han deltok i Ardenneroffensiven til han ble krigsfange.[6][13] Han havnet etter andre verdenskrig i britisk krigsfangenskap. Gröning ble løslatt i 1948 og vendte tilbake til Tyskland.
Etter krigen
I midten av 1980-årene var Gröning på et møte for frimerkesamlere og innledet en samtale med en mann som sa at det var en skam at holocaustbenektelse er ulovlig i Tyskland. Mannen anbefalte Gröning å lese et skrift av holocaustfornekterenThies Christophersen. Gröning gjorde dette og sendte skriftet til Christophersen, med sine egne kommentarer. Gröning skrev blant annet: «Jeg så alt, gasskamrene, kremeringene, seleksjonene. En og en halv million jøder ble myrdet i Auschwitz. Jeg var der.»[11] («Ich habe alles gesehen. Die Vergasungen, die Verbrennungen, die Selektionen. In Auschwitz sind 1,5 Millionen Juden ermordet worden. Ich war dabei.»[14])
Oskar Gröning bestemte seg også for å møte holocaustbenekterne offentlig og fordømme deres oppfatninger. Gröning anså seg ikke som skyldig i noe kriminelt fordi han ikke var direkte involvert i drap. Han beskrev sin egen rolle som et lite tannhjul i maskineriet – «dersom du beskriver det som skyld, da er jeg skyldig, men ikke frivillig».[6] Han sier at skrikene fra drapene aldri har forlatt ham.[15]
I september 2014 ble Gröning tiltalt for medvirkning til 300 000 tilfeller av mord.[16][17] Saken fokuserte på drapene på de ungarske jødene sommeren 1944.[18] Rettergangen ble innledet i Lüneburg 21. april 2015.[12][19] Det var ingen vitner eller andre beviser for Grönings rolle i Auschwitz. Retten mente at det var tilstrekkelig at han hadde tjenestegjort i leiren og derfor var del av drapsmaskineriet.[10][13] For retten var det vesentlig at Gröning hadde vært til stede ved sortering av jøder på perrongen i Auschwitz og dermed hadde medvirket til drapene, eller om han kun var bokholder (i tysk presse ble han omtalt som «bokholderen fra Auschwitz»).[20]
15. juli 2015 ble Gröning dømt til fire års fengsel for medvirkning til mord på 300 000 personer.[21] Dommen og straffen ble rettskraftig etter ankebehandling i Bundesgerichtshof (høyesterett) i 2016.[10] Dommen skapte rettshistorie ved at den slo fast at også medhjelpere til holocaust kan dømmes. Tidligere ble John Demjanjuk dømt, men dommen ble ikke rettskraftig for Demjanjuk døde før ankebehandlingen.[22]
Referanser
^abAutorités BnF, BNF-ID 17773713s[Hentet fra Wikidata]
