Opptøyene i England 2011 var et opprør mellom den 6. og 11. august2011 da tusenvis av mennesker løp løpsk i distriktene i London og i byer over hele England. Det resulterende kaos førte til utbredte offentlige forstyrrelser, deriblant plyndringer, brannstiftelser, innbrudd og opptøyer, som førte til at store politistyrker måtte settes inn, og foresaket at fem personer ble drept.
De første opprørene begynte den 6. august 2011 i Tottenham, nord i London; og deretter oppsto det opprør andre steder i London og andre områder i England. Opptøyene ble utløst etter at en 29 år gammel lokal mann, Mark Duggan, ble skutt og drept av politiet fra Metropolitan Police Service.[1][2]
Fra den 8. til 10. august ble andre byer i England rammet, inkludert Birmingham, Coventry, Leicester, Derby, Wolverhampton, Northampton, Nottingham, West Bromwich, Bristol, Liverpool, Manchester, og Salford) i det som ble karakterisert som «copycat violence», voldsetterligning. På sosiale medier, som blant annet Facebook, spredte det seg rykter om ytterligere uro eller detaljer om kjente forstyrrelser som siden ble bevist å være feilaktige; eksempelvis var det rykter om uro i byen Dudley, rundt 9 km unna Wolverhampton, og ved kjøpesenteret Merry Hill rett ved, men det ble ikke rapportert noen slike hendelser her. Et rykte om at et sykehus i Birmingham ble rammet av opptøyer viste seg også å være uriktig. Det samme var de usanne ryktene om forstyrrelser i distriktet Heath Town i Wolverhampton, som hadde hatt alvorlige opptøyer i mai 1989.
Ved 10. august hadde mer 3 000 blitt arrestert over hele England, mer enn 1 000 anklaget for alvorlige overtredelser i forbindelse med opptøyene.[3] I begynnelsen jobbet domstolene på overtid. Det var totalt sett 3 443 rapporterte kriminelle hendelser over hele London som var knyttet til ordensforstyrrelser.[4] Foruten fem døde ble minst 16 andre skadet som et direkte resultat av tilknyttede voldelige aktiviteter. Det er beregnet av skader på eiendom kostet rundt 200 millioner pund, og den lokale økonomien, som i mange tilfeller allerede var lav grunnet nedgangskonjunktur, ble betydelig skadelidende.
Opptøyene førte til en betydelig debatt blant politikere, akademikere og andre om årsakene og sammenhengen som de skjedde. Opptøyene ble tilskrevet årsaker i samfunnsmessige faktorer som spenninger mellom etniske og samfunnsklasser, økonomisk nedgang og arbeidsledighet. Det førte til i tillegg til individuelle faktorer som kriminalitet, hærverk, opptøyer, politihat, sammenbrudd i sosial moral og utvikling av kriminell og voldelig gjengkultur.[5]