Operasjon Tabarin tjente flere hensikter. Før utbruddet av krigen hadde tyske fly sluppet markører med hakekors over Dronning Maud Land i et forsøk på å opprette et territorialkrav. I 1943 fjernet britisk personell fra HMS «Carnarvon Castle» argentinske flagg fra Deceptionøya. Det var også bekymringer i Foreign and Commonwealth Office angående hvilken rolle USA ville ta i området etter krigen. Derfor hadde britene behov for å etablere et massivt krav til en rekke ubebodde øyer og deler av det antarktiske kontinent, noe som ble forsterket av Argentinas sympati med Tyskland.
For det andre var det et behov for å hindre fienden muligheten til å etablere tilfluktssteder i området. Tyskland var kjent for å bruke fjerntliggende øyer som samlingssteder og beskyttelse for ubåter, forsyningsskip og overraskende angrep. I 1941 hadde det også vært frykt for at Japan ville forsøke å erobre Falklandsøyene, enten for å etablere en base eller for å overlevere dem til Argentina og derigjennom oppnå politisk fordel for aksen og hindre britisk utnyttelse. Deceptionøya i den britiske øygruppen Sør-Shetlandsøyene, der en norsk hvalstasjon hadde vært drevet fra 1912 til 1931, hadde en beskyttet ankerplass. I 1941 hadde britene tatt sine forholdsregler ved å ødelegge kulltipper og oljetanker for å hindre eventuell bruk av tyskerne.
Britiske territorialkrav ble ytterligere forsterket ved utgivelse av egne frimerker for hver av de fire territoriene Sør-Georgia, Sør-Orknøyene, Sør-Shetlandsøyene og Graham Land.
Reaksjon
Beslutingen om å iverksette Operasjon Tabarin var tilsynelatende ikke en politisk avgjørelse. Winston Churchill var utenlands, og et notat indikerer at han ikke var klar over avgjørelsen. I notatet uttrykker han bekymring for at trekket kan skade forholdet til USA under forberedelsene til invasjonen av Normandie. Et svar fra Foreign Office indikerte at operasjonen ikke ble iverksatt på grunn av at USA manglende anerkjennelse av de britiske kravene, men for å gjenta britiske territorialkrav overfor Argentina og Chile.
