En omvendt stjernemodell, også kalt omvendt stjerneskjema eller omvendt stjernediagram, er en datamodell optimalisert for rask henting av store mengder beskrivende data. Designet ble avledet fra stjernemodell (kjent fra datavarehus),[1] og tilpasningen for å arbeide med deskriptive data krevde at visse nøkkelegenskaper fra den klassiske stjernemodellen ble utformet på «omvendt måte».
Modell
Relasjonen mellom den sentrale faktatabellen og dimensjonstabellene rundt er en-til-mange, eller i noen tilfeller mange-til-mange i stedet for mange-til-en. De primære nøklene til den sentrale tabellen er fremmednøklene i dimensjonstabellene, og hovedtabellene er generelt mindre enn dimensjonstabellene.
Kolonnene i hovedtabellene er vanligvis det som legger begrensninger på spørringer, i motsetning til den klassiske stjernemodellen hvor det er dimensjonstabellene som legger denne begrensningen. Ved å starte spørringer med den mindre tabellen blir mange resultater filtrert ut tidlig i spørringen, hvilket effektiviserer hele søkestien.
For ytterligere fleksibilitet er det tillatt med mer enn en hovedtabell, hvor det er en en-til-mange-relasjon mellom hoved- og underhoved-tabeller. Hver hovedtabell kan ha sine egne dimensjonstabeller. For ytterligere optimalisering av spørringer kan et datasett partisjoneres i separate fysiske skjemaer på enten samme databaseserver eller forskjellige databaseservere.
