Omajademoskeen (arabisk: (جامع بني أمية بحلب Jāmi‘ Bani Umayah Bi-Halab) eller Den store moskeen i Aleppo (arabisk: جامع حلب الكبير Jāmi‘ Halab al-Kabīr) er den største og eldste moskeen i Aleppo i Syria. Den ble reist mellom år 1000 og 1300. Den ligger i gamlebyen i Aleppo som er ført inn på UNESCOs liste over verdensarv.[1][2] Den høye, kvadratiske minareten er et landmerke i byen.[3] Moskeen ble sterkt skadet under borgerkrigen i Syria i 2012[4][5] blant annet falt minareten ned.[6]
Historie
Omajademoskeen ble først reist tidlig på 700-tallet. Den nåværende bygningen ble reist på 1000- til 1300-tallet. Minareten stod ferdig i 1090 under Seldsjukkriket.[2] Minareten hadde en kvadratisk form ulikt den vanlige runde eller sylindriske formen. Den var 45 m høy og dekket av arabisk tekst, og var et landmerke i Aleppo. Moskeen har inngang fra Aleppos souk.[3]
Minareten som nå har falt ned.
Hovedinngang
Gårdsplass ovenfra
Hovedinngang med omgivelser
Interiør
Gårdsplassen
Ifølge tradisjonen er det levningene av Sakarja, far til Johannes som oppbevares i en sarkofag i moskeen[7] og omtales på arabisk også som Sakarjas moske.[8]
På 1000-tallet kontrollerte Mirdasid-dynastiet byen og bygget en fontene med kuppel på gårdsplassn.[12] Minareten ble reist i sultan Tutush Is regjeringstid. Abu'l Hasan Muhammad, den sjiaislamske kadi, sørget for å få minareten bygget.[13] Minareten er delvis inspirert av senantikk arkitektur.[14] Minareten ble utformet av den lokale arkitekten Hassan ibn Mukri al-Sarmani og er inndel i fire felt med ulikt innhold.[8] Mesteparten av moskeens arkitektoniske og stilistiske element skriver seg fra Zangidenes og Ajjuibidenes periode.[9] Moskeen brant ned i 1169 og ble endret fullstendig (med unntak av minareten) ved Nūr ad-Dīns gjenoppbygging. Senere ombygginger har i sin tur erstattet mesteparten av arbeidene utført under Nūr ad-Dīn.[8]
Bakgrunn
I hellenistisk tid var stedet byens agora,[15] og i kristen tid var det tomt for Sankta Helena-katedralen.[2] Det første bygget ble reist under umajjadene. Det ble trolig fullført av Sulaymān ibn ʿAbd al-Malik,[9] og kan ha blitt påbegynt av Al-Walīd I som ifølge tradisjonen skal ha brukt materialer fra en tidligere kirkebygning. Deres bror Maslama ibn Abd al-Malik kan også ha stått bak oppføringen.[16] På grunn av etterfølgende ødeleggelser og gjenoppbygging/ombygging er ingenting igjen av det opprinnelige moskebygget. Restene av katedralen ble brukt av kristne lenge etter at moskeen ble bygget i katedralens kirkegård/hage. I 1124 ble restene av katedralen tatt over av Aleppos kadi og omgjort til madrasa som gjengjeldelse for korsfarernes fremferd mot muslimer.[8]
Opprørere inntok moskeen tidlig i 2013 og var midt i et område med intense kamper våren 2013. Opprørere og regjeringshæren var bare 200 meter fra hverandre.[17] Under nye kamphandlinger i april 2013 ble minareten fra 1090 rammet av en granat og rasert. Øyenvitner antyder at det ikke nødvendigvis var et direkte treff som fikk den slanke minareten til å falle.[6] Moskeens nordvestlige veggen ble også ødelagt. Regjeringshæren skyldte på opprørere, opprørerne skyldte på regjeringshæren. Opprørerne hadde forskanset seg inne i moskeene under kampene om Aleppo og moskeens vegger dekket av kulehull[7] Snikskyttere holdt til minareten.[3]
Kuppelen i moskeen har også rast ned. Etter al-Assads regime gjenerobret området i desember 2016 foreligger planer om å gjenreise moskeen og andre sentrale historiske bygg i byen.[18]Ramzan Kadyrov og Tsjetsjenia støtter gjenreisingen.[19] Ifølge Haaretz står Putin bak Kadyrovs engasjement for moskeen og er et tiltak for å styrke Russlands nærvær i Syria.[20] På grunnlag av fotodokumentasjon fra 2010 har minareten blitt rekonstruert digitalt i detalj.[1]
^abFangi, G., Piermattei, L., & Wahbeh, W. (2013). Spherical Photogrammetry as Rescue Documentation for The Reconstruction of some UNESCO Sites in Syria. International Journal of Heritage in the Digital Era, 2(3), 335-341.
^abcdBurns, R. (2009). Monuments of Syria: A Guide. IB Tauris, New York.
^abcBacharach, J. L. (1996). Marwanid Umayyad building activities: speculations on patronage. Muqarnas, 13, 27-44.
^Walker, B. J. (2004). Commemorating the sacred spaces of the past: The mamluks and the umayyad mosque at Damascus. Near Eastern Archaeology, 67(1), 26.
^Aukrust, K., & Skulstad, D. (2011). Spansk gullalder: og arven fra jøder og muslimer. Pax Forlag.
^Guidetti, M. (2009). The Byzantine heritage in the Dār al-Islām: churches and mosques in al-Ruha between the sixth and twelfth centuries. Muqarnas, Volume 26 (pp. 1-36).
^Bianca, S. (2010). Historic cities in the 21st century: core values for a globalizing world. Managing Historic Cities, 27-33.