Han ble som lærer arrestert av tyskerne 20. mars 1942 under Læreraksjonen i 1942; han ble sendt via Jørstadmoen til Kirkenes med DS «Skjerstad». Igjen arrestert i 1943 og satt på Grini fra 5. febr. 1943 til 5. febr. 1944. Etter varsel om ny arrestasjon 7. sept. 1944 gikk han over grensen til Sverige.
Han var med på å etablere «Glomdalsmuseets venner» i 1937, og var formann i foreningen 1939–41.[10]
Etter krigen
Olav Sæter var Elverum Arbeiderpartis ordførerkandidat i det første valget etter krigen – høsten 1945, men de borgerlige representantene stemte på NKPs kandidat Martin Trovåg – samtidig med at noen Ap-representanter stemte blankt. Foranledningen kan ha vært usikkerhet om Sæters opptreden under krigen.[11][12][13]
Ved kommunevalget i 1947 ble ikke Sæter plassert på Aps liste. Før det første kommunestyremøtet etter valget satte Sæter opp en «Arbeidernes fellesliste» sammen med NKP. Aps kandidat Otto Ødegaard ble valgt med stemmer fra de borgerlige representantene. Sæter ble ekskludert fra Elverum Arbeiderparti i desember 1947 for «brudd på Det norske Arbeiderpartis retningslinjer».[14] I 1948 startet Sæter avisen «Elverumsarbeideren - meddelelsesblad for Elverum arbeiderparti».[15] Før kommunevalget i 1951 startet han listen Elverum Uavhengige Arbeiderparti, som ved valget fikk 27,7% av stemmene og 13 representanter. Arbeiderpartiet fikk 28,7% og 14 representanter.[16][17]
Sæter døde av slag 24. november 1951 mens han talte på et partiarrangement.[18]
^HA (6. februar 1948): Olav Sæters undergravningsarbeid belyst ved faktiske opplysninger; redegjørelse fra Elverum Arbeiderparti. Hamar Arbeiderblad, side 5.
^HA (10. oktober 1951): Elverums nye herredstyre. Hamar Arbeiderblad, side 2.
