Olav Anton Thommessen (født 1946) er en norsk komponist.
Familie og oppvekst
Thommessen er sønn av ambassadør Knut Thommessen (1911–1981) og fulgte farens omflakkende diplomatvirksomhet. Hans oldefar var den kjente gynekologen Max Saenger.
Utdannelse og karriere
Thommessen studerte ved Westminster Choir College og Indiana University i USA og tok bachelorgrad i komposisjon i 1969. Han studerte deretter med Piotr Perkowski i (Warszawa i 1970, og under Werner Kaegi og Otto Laske i Utrecht1971–1972.
Han ble lektor i 1973 ved den nystartede Norges musikkhøgskole, førsteamanuensis i 1977 og professor i 1994. Han ble emeritert fra professorstillingen i 2014.[2]
Virke som komponist
Thommessen har en stor produksjon som komponist, særlig fra 1970- og 1980-årene. Han benytter et til dels radikalt tonespråk, men som også griper tilbake til klassiske modeller. Han har påvirket synet på moderne musikk gjennom sitt virke som lærer for musikkstudenter og sitt arbeid for å spre informasjon om nyere norsk musikk.[3]
Fra 1972 gjorde Thommessen seg mer og mer gjeldende som komponist med fremførelser ved festivaler og kjente orkestre: Litt lyd ble uttatt til ISCM - Verdensmusikkdager i London i 1972, Opp-Ned urfremført av Oslo Filharmoniske Orkester i 1973 og Gjensidig fikk Samtida Musiks Kvalitetspris og ble fremført ved Festspillene i Bergen i 1973. Etter dette gjennombruddet fikk Thommessen en rekke bestillinger. Stabsarabesk, En Plakatopera, Maldoror, Det Hemmelige Evangeliet, Overtonen, Et Konsertkammer er viktige verk fra denne perioden, samt en tidlig utgave av Hermafroditen, fremført ved Vadstena-Akademin i 1976.[4]
På begynnelsen av 1980-tallet begynte Thommessen å benytte kjent stoff og sitater som utgangspunkt for noen av sine verker. De første verkene tilhørende hans helaftens konsert-opera Et Glassperlespill ble til: Fra et Glassperlespill, med temaer fra Beethoven og Verdi, urfremført av Oslo Filharmoniske Orkester i 1980, Makrofantasi over Grieg's a-moll av Bergen Filharmoniske Orkester i 1981 og Beyond Neon av The Minnesota Symphony Orchestra i 1982. Gjennom Prisme ble komponert i 1983. Som festspillkomponist i Bergen i 1985 fikk han bl.a. fremført klaververket EingeBACHt og den endelige versjon av operaen Hermafroditen, som Kungliga Svenska Operan hadde urfremført i Stockholm tidligere på året. Samme år ble scenemusikken til Romeo og Julie skrevet til åpningsforestillingen ved Det Norske Teaterets nybygg, The Emerald Tablet urfremført på Høvikodden og Gnostic Fragments og The Phantom of Light ble bestilt av Svenska Rikskonserter.
I løpet av siste halvdel av 1980-tallet skrev Thommessen en rekke større verk: trompetkonserten The Second Creation, operaen Hertuginnen dør, bratsjkonserten Ved Komethodet, synthesizerkonserten Fra Oven og orgel og cellokonserten Gjennom Prisme. Dette førte til flere priser: Kritikerprisen for 1987. Familien Wilhelm Hansens Legat (1987), Lindemanprisen for 1989. For Gjennom Prisme mottok han Årets Verk 1989 i Norsk Komponistforening, en 2. Pris ved Rostrum i Paris og Nordisk råds musikkpris 1990.[5]
I 2005 ble Thommessens konsertopera Et Glassperlespill fremført i sin helhet for første gang. Verket består av seks selvstendige enkeltverker som til sammen danner en helaftens «konsertopera»: Prolog, Makrofantasi over Griegs a-moll, Hinsides Neon, Koralsymfoni over Beethovens 8. symfoni, Gjennom Prisme og Aposteose.[6]
Blant Thommessens nyere verk kan nevnes kammeroperaen Kristi Brud (2012), Tuba Mirum (2012), Felix Remix, strykekvartett nr. 4 (2014) og A symphonic scherzo for strings and orchestra (2015).
Thommessen har deltatt i flere debatter om musikkfaget og estetikk. Et brev han skrev til sin tidligere student Marcus Paus i 2006 ble i 2013 utgitt som operamonolog av Paus under tittelen Læreren som ikke ble og hadde premiere under Oslo Operafestival samme år; Thommessen ble identifisert av Paus som librettisten bak verket i 2015.[7] Verket ble utgitt på platen Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble (2021) med verk av Marcus og Ole Paus.[8]
