Olaus Henrici ble født i Meldorf i Holstein i dagens Tyskland, som sønn av Theodor Henrici. Olaus Henrici gikk ved gymnaset i Meldorf fra 1852 og 1856. Som uteksaminert sekstenåring dro han til Flensburg for å tilbringe de følgende tre årene som ingeniørlærling. Mens Olaus gikk i læren ble hans matematiske talenter oppdaget av Alfred Clebsch, en tysk matematiker kjent for sine studier av algebraisk geometri. Clebsch klarte å overbevise Henrici til å begynne ved Karlsruhes tekniske universitet i 1859 for å studere nettopp matematikk.
Clebsch la inn et godt ord for Henrici da han skulle søke seg inn som student hos Ludwig Otto Hesse ved Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg i 1862. Senere dro Henrici til Berlin, og studerte hos personer som Karl Weierstrass og Leopold Kronecker. Henricis økonomi begynte å skrante når han studerte ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel, så han dro til England med det litt overoptimistiske håpet om at livet skulle bli enklere – i alle fall økonomisk. I England jobbet han som lærer på en lærerskole, og selv om han ikke utviklet sin matematiske forståelse noe særlig der, ettersom dette for han var ganske elementær matematikk, så gjorde denne perioden ham til en bedre lærer. Ludwig Otto Hesse introduserte Henrici for James Joseph Sylvester, som i sin tur introduserte den lovende Henrici for Thomas Archer Hirst, en spesialist innenfor geometri. Hirst var på denne tiden professor i matematikk ved University College London. Hirst hadde blitt utnevnt til å ta over som rektor etter Augustus De Morgan, men fant raskt ut at jobben tærte på kreftene, så Hirst fant det best å ansette Henrici som sin assistent.
Professor
I 1869 ble Henrici utnevnt til professor i matematikk ved Bedford College for Women. Om tapet av assistenten var en medvirkende årsak til at Hirst ble syk rundt påsketider1870 er uklart, men han kalte i alle fall inn Henrici som vikar for seg. Hirst ville vie mer av sin tid til forskning, så han prøvde å spille en stadig mindre rolle ved universitetet, og på sommeren samme år trakk han seg som rekor.
Henrici ble valgt inn i Royal Society i 1874, og var medlem av organisasjonens øverste styre i perioden 1882–1883. Samtidig som han satt styret i Royal Society ble Henrici valgt til president i London Mathematical Society for perioden 1882–1884. Han ble tildelt en hedersgrad ved University of St Andrews i 1884. Han trakk seg fra stillingen som rektor ved Imperial College i 1911, og flyttet til Chandler's Ford i Eastleigh i Hampshire, hvor han tilbrakte de siste sju årene av sitt liv. Henrici døde der i 1918, 78 år gammel.
Bibliografi
«Skeleton structures : especially in their application to the building of steel and iron bridges» (1867)
«Congruent Figures» (1878)
«Elementary geometry» (1879)
«Vectors and Rotors» (1903)
Referanser
Litteratur
A.R. Hall: Science for industry : a short history of the Imperial College of Science and Technology and its antecedents (1982).
M.J.M. Hill: «Professor Olaus Henrici». I: Proc. London Mathematical Society nr. 17 (1918), XLII–XLIX.
Adrian Rice: Dictionary of National Biography (2004).
