Offertorium (av latinoffero, 'bære fram') er et liturgisk begrep. Det brukes om frembæringen av brød og vin før det blir vigslet eller helliggjort.[1] Offertorium innleder nattverden i den romersk-katolske messen.[2] Like etter følger den eukaristiske bønn.
Offertorium er også betegnelsen på den latinske antifon, eller det omkvedet til davidssalmen som blir sunget under offergangen. Sangen hadde visstnok opprinnelig som formål å dempe den larm som fulgte av prosesjonen.[3] Sangen ble sunget av to kor, og sangen varte så lenge gavene ble gitt. Sangerne hadde med seg vannet til vinen. Etter hvert gikk man over til å la en solist synge offertoriet, noe som medførte at vanskelighetsgraden økte.
