Obois betrodde stilling skyldes ikke minst at han en gang hadde reddet Shunzhi-keiserens liv i kamp. Oboi utmerket seg under mandsjuenes kamper mot Ming-dynastiets styrker, og ble gitt tittelen «batoru» (helt). Shunzhi-keiseren utnevnte ham til minister.
Etter Shunzhis død ble han sammen med Sonin, Ebilun og Suksaha utnevnt til seniorministre for Qing-dynastiet med den oppgave å assistere i det daglige styre av Kina inntil den unge keiseren, Hiowan Yei (Kangxi-keiseren) fylte 16 år. De fire regentene og vergene ble imidlertid snart uenige og begynte å kjempe om makten. Da seniorregenten Sonin døde i 1667, var Oboi blitt så mektig at han klarte å få den unge keiseren til å la Suksaha og hans familie henrette. Oboi hadde full kontroll over Ebilin og klarte til slutt å etablere seg som diktator.
Kangxi-keiseren grep selv makten tidligere enn forventet, da han ennå bare var 14 år. Keiseren arresterte brått Oboi og fant ham skyldig i 30 forbrytelser. Han ble dømt til døden, men straffen ble omgjort til livsvarig fengsel på grunn av hans tidligere stordåder. Han døde i fengsel i 1669.
Oboi ble posthumt rehabilitert, Kangxi-keiseren tilgav ham hans forbrytelser i 1713. Yongzheng-keiseren gav ham tittelen førsterangs hertug og den posthume tittel Chaowu (超武 «overordentlig stridsmann»), men Qianlong-keiseren degraderte ham til førsterangs baron etter å ha revurdert hans handlinger.
