No. 248 Squadron RAF ble dannet ved Hornsea Mere i East Riding of Yorkshire i august 1918 ved å slå sammen sjøflyskvadronene basert ved Hornsea Mere (No. 404, 405 og 453 Flights).[1] Den nye skvadronen ble utstyrt med Short 184 og Fairey Hamble Babysjøfly og ble brukt til å gjennomføre anti-ubåt-patruljer langs Yorkshire-kysten frem til slutten av første verdenskrig i november 1918. Skvadronen ble oppløst 6. mars 1919.[2][3]
Andre verdenskrig
Skvadronen forble oppløst til etter utbruddet av andre verdenskrig, da den ble reformert ved RAF Hendon som en nattjagereskvadron. Den mottok sine første fly, Bristol Blenheim IFs, en jager-modifikasjon av den twin-engined lette bombeflyet, i desember det året. Skvadronen var fortsatt under opplæring da den ble overført til Coastal Command i februar 1940, byttet sine Blenheim IFs mot noe mer moderne Blenheim IVFs og flyttet til RAF North Coates i Lincolnshire. Den ble overført tilbake til Fighter Command 22. april 1940, hvor den fløy patruljer over Nordsjøen fra RAF Dyce, Aberdeen og RAF Montrose, og returnerte til Coastal Command-kontroll 20. juni.[2][3]
Skvadronen flyttet til RAF Sumburgh på Shetlandsøyene 31. juli 1940, og gjennomførte rekognoserings- og anti-skip-oppdrag langs kysten av Norge frem til den returnerte til Dyce i januar 1941. Her begynte den også med konvoi-eskortering, med en avdeling basert ved RAF Wick i Caithness. I juni 1941 ble skvadronen overført til RAF Bircham Newton i Norfolk, hvor den ble omutstyrt med Bristol Beaufighter i juli og fløy sine første oppdrag med det nye flyet 14. august. Den utførte konvoi-eskortering og angrep mot skip langs den nederlandske kysten fra Bircham Newton, mens en avdeling fra skvadronen ble sendt til Cornwall for å utføre langdistanse jagerpatruljer over Western Approaches mellom september og desember det året. Skvadronen flyttet tilbake til Dyce igjen i februar 1942, hvor den fløy patruljer og eskorterte angrep fra Bristol Beaufort torpedobombere langs kysten av Norge.[2][3][4]
I juli 1942 ble skvadronen utplassert til Malta, hvor den fløy langdistanse jagerstøtte for Malta-konvoien Operasjon Pedestal, angrep flyplasser på Sardinia og en konvoi utenfor Korfu før den returnerte til Storbritannia, etter å ha forlatt sine fly.[2][3][4] Når den var tilbake i Storbritannia med et nytt sett Beaufighter, ble skvadronen tildelt oppgaven med å utføre jagerpatruljer over Western Approaches og Biscayabukten som en del av No. 19 Group RAF fra RAF Talbenny i Pembrokeshire. Sammen med den tilsvarende Beaufighter-skvadronen No. 235, hadde No. 248 en spesifikk rolle i å motarbeide tyske Junkers Ju 88-jagere som angrep allierte anti-ubåt-fly over Biscayabukten. Gjentatte kamper fant sted gjennom våren og sommeren av 1943, med skvadronen som mottok Beaufighter Xs i juni 1943, noe som la til anti-skip-angrep på oppdragene og opererte en avdeling fra Gibraltar.[3][4][5]
I desember 1943 begynte skvadronen å motta de Havilland Mosquito FB VI jagerbombere, og fløy sine siste oppdrag med Beaufighter i januar 1944 og sine første patruljer med Mosquito i februar det året. I mars ble Mosquito FB.VI-ene supplert med en avdeling av tidligere 618 Squadron Mosquito FB.XVIIIs (kalt Tsetse), utstyrt med en 6-punds (57 mm) kanon. Skvadronen brukte Tsetsene til å angripe skip, og spesielt tyske ubåter, mens de mer konvensjonelle Mosquito FB.VI-ene ga jagerbeskyttelse.[3]
Den 10. mai 1944 ble seks Mosquitos fra 248 Squadron, inkludert to Tsetse-fly, beordret til å angripe den japanske ubåten I-29, som fraktet en last av gummi, wolfram, gullbarrer og 25 japanske senior marineoffiserer, utenfor Cape Peñas i Nord-Spania. I-29 hadde en tung eskorte, inkludert to destroyere og to torpedobåter, sammen med luftdekning av åtte Ju 88. 248 Squadron hevdet å ha skutt ned tre Ju 88 (en av dem med 6-punds kanonen fra en av Tsetsene) og skadet I-29. Faktisk ble bare én Ju 88 skutt ned og I-29 ble ikke skadet.[6][7] Den 25. mars 1944 angrep og senket seks Mosquitos fra 248 Squadron, inkludert to Tsetses, den tyske ubåten U-976 utenfor Saint Nazaire.[8] I juni 1944 var skvadronen sterkt engasjert i støtte av Operasjon Overlord, den allierte invasjonen av Normandie, og gjennomførte 274 oppdrag den måneden.[3] Skvadronen skadet U-212 den 6. juni,[9] senket U-821 i samarbeid med en Liberator-bomber fra 206 Squadron den 10. juni og skadet en annen ubåt, U-155, utenfor Lorient den 23. juni.[10]
I september 1944 forlot skvadronen Cornwall for Banff i Skottland, hvor den opererte som en del av Banff Strike Wing, og gjennomførte anti-ubåt- og anti-skip-operasjoner langs kysten av Norge. Den fortsatte disse operasjonene frem til slutten av krigen i Europa. Skvadronen flyttet til RAF Chivenor i juli 1945, og ble omdøpt til 36 Squadron 30. september 1946.[2][3]
