ND ble en signifikant leverandør av minimaskiner til mange forskningsprosjekter, og spesielt til CERN i Genève hvor de i 1972 ble valgt som leverandør til partikkelakseleratoren SPS som kom i drift i 1976.[2] ND hadde også en stor kontrakt med Singer for leveranse av datamaskiner til flysimulatorer, som blant annet F-16-simulatoren.
ND ble også en stor leverandør til offentlig sektor i Norge så vel som universiteter og andre innen utdanningssektoren.[trenger referanse]
ND ble det første norske selskap notert på London Stock Exchange (1981) og NASDAQ (1983). Man antok et stort vekstpotensiale, ikke ulikt «dot-com» bølgen (2000), som innebar utstrakt bruk av aksjeopsjoner til å belønne ansatte, men det ble hardt rammet av krakket 19. oktober 1987, og aksjekursen tok seg aldri opp igjen etter dette, på tross av at omsetningen fortsatt var stor.[trenger referanse]
Etter en lengre tid med stor suksess startet NDs nedgang tidlig på 1990-tallet, i stor grad fordi de ikke hadde sett for seg hvilken innvirkning PC-en ville ha på markedet. I markedet for minidatamaskiner fikk ND sterkere konkurranse fra Unix-maskiner. Det offentlige FUNN-prosjektet, med ND-maskiner utplassert i distriktene (1989), mislyktes da maskinene ikke lenger var konkurransedyktige.[trenger referanse]
I nedgangstiden ble selskapet først delt opp i mindre selvstendige forretningsenheter, såkalte «partners», og det ble foretatt en drastisk nedbemanning i to hovedrunder. Til slutt ble selskapet lagt ned, men deler av teknologiutviklingen ble videreført av Dolphin ICS.[trenger referanse]
