Dette gjør institusjonen først og fremst ved å gi råd til offentlige myndigheter om gjennomføringen av Norges menneskerettsforpliktelser, å bygge bro mellom ulike menneskerettsaktører og å overvåke menneskerettssituasjonen i Norge.
Institusjonen behandler ikke enkeltsaker om krenkelser av menneskerettighetene.[4]
NIM er tilsluttet Den globale alliansen for nasjonale institusjoner for menneskerettigheter (GANHRI),[5] og ble i juni 2017 akkreditert med såkalt A-status. Akkrediteringen innebærer blant annet at institusjonen har møte- og talerett i en rekke FN-møter og prosesser på menneskerettsområdet.
Bakgrunnen
I 1991 la en internasjonal arbeidsgruppe frem de såkalte Paris-prinsippene, som anbefaler hva en nasjonal institusjon bør jobbe med, hvordan den bør jobbe og hvordan den bør sikres uavhengighet fra statsmaktene. Prinsippene ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1993. Siden den gang har Paris-prinsippene vært et autoritativt grunnlagsdokument for de nasjonale institusjonene, og vurderingen av de enkelte institusjonenes status i GANHRI-systemet vurderes ut ifra hvilken grad de arbeider i tråd med prinsippene. En institusjon kan akkrediteres med A-status, som betyr at institusjonen fullt ut overholder prinsippene, B-status, som betyr at institusjonen ikke fullt ut overholder prinsippene, eller C-status, som betyr at institusjonen ikke overholder prinsippene.[6]
Tidligere var NIM tilknyttet Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo. Institusjonen fikk A-status i 2006, men ble nedgradert til B-status i 2011. I en konsulentrapport utarbeidet på forespørsel fra Utenriksdepartementet i 2010 ble det pekt på at SMRs manglende resultater skyldtes organiseringen av institusjonsarbeidet ved senteret, svakheter ved senterets hjemmelsgrunnlag, størrelsen på bevilgningen og prinsipielle vanskeligheter med å forene rollene som nasjonal institusjon og å være en del av Universitetet i Oslo.[7]
I 2014 vedtok Stortinget å opprette en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter, og satte deretter ned en arbeidsgruppe. Institusjonen ble opprettet i medhold av NIM-loven 22. mai 2015. Cecilie Østensen Berglund ble valgt som styreleder, og ble etterfulgt i desember 2016 av Åsne Julsrud. Petter Fredrik Wille ble oppnevnt som NIMs første direktør i november 2015. Wille fratrådte i 2018 og ble etterfulgt av Adele Matheson Mestad, som ble konstituert som fungerende direktør fra 1. oktober 2018 og formelt fikk stillingen i mars 2019.[8] Institusjonen har også et rådgivende utvalg som skal bidra med informasjon, råd og innspill til institusjonens arbeid.
Fra januar 2017 ble Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter innlemmet som en del av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Institusjonen består dermed av to kontorer – et i Kautokeino og et i Oslo.
Oppgaver
Nasjonal institusjons oppgaver er fastlagt i NIM-loven.[9] I tillegg har Stortinget vedtatt en instruks for virksomheten til institusjonen.[10]
Ifølge NIM-loven § 3 skal Nasjonal institusjon bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene, særlig ved å:
overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge, herunder legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles
rådgi Stortinget, regjeringen, Sametinget og andre offentlige organer og private aktører om gjennomføringen av menneskerettighetene
informere om menneskerettighetene, herunder veilede enkeltpersoner om nasjonale og internasjonale klageordninger
fremme opplæring, utdanning og forskning på menneskerettighetene
legge til rette for samarbeid med relevante offentlige organer og andre aktører som arbeider med menneskerettighetene
delta i internasjonalt samarbeid for å fremme og beskytte menneskerettighetene
Nasjonal institusjon skal ikke prøve enkeltsaker om krenkelse av menneskerettigheter. Slike saker må man heller ta til klageorganer i forvaltningen, ombudsordninger, domstolene eller eventuelt internasjonale menneskerettsorganer.
Institusjonen legger årlig frem en melding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge[11]. NIM har så langt lagt frem fire årsmeldinger til Stortinget.[12] I tillegg har institusjonen utgitt flere temarapporter om ulike menneskerettslige problemstillinger, blant annet om personvern, omsorg for enslige mindreårige asylsøkere, sjøsamenes rett til sjøfiske, vold og overgrep i samiske samfunn, menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet og eldres menneskerettigheter.[13]
En annen sentral oppgave for NIM er internasjonal rapportering til ulike organer innenfor FN, som CRPD, CERD, HRC og CAT[14].
.svg){kind=small}
