Nordvestterritoriene

Northwest Territories
Territoires du Nord-Ouest
Land	Canada
Status	Territorium
Ligger ved	Polhavet
Grunnlagt	15. juli 1870
Oppkalt etter	nordvest
Hovedstad	Yellowknife
Tidssone	UTC-7
Postnummer	X0E
Areal	1 346 106 km²
Befolkning	41 789 (2016)
Bef.tetthet	0,03 innb./km²
Språk	Dogrib, Gwich’in, Chipewyan, Inuinnaqtun, Inuvialuktun, North Slavey, engelsk, fransk
Nettside	www.gov.nt.ca/
	; Nordvestterritoriene; 67°N 121°V
	Nordvestterritoriene på Commons

Nordvestterritoriene (engelsk: Northwest Territories, fransk: Territoires du Nord-Ouest) er et kanadisk territorium. Hovedstaden er Yellowknife.

Geografi

Nordvestterritoriene ligger i det nordlige Canada og grenser til Canadas to andre territorier, Yukon i vest og Nunavut i øst. I sør grenser de til provinsene Britisk Columbia, Alberta og Saskatchewan – denne grensen går langs den 60° nordlig bredde. Geografiske kjennetegn inkluderer de to store innsjøene Store Bjørnesjø og Store Slavesjø, elva Mackenzie og sluktene i Nahanni nasjonalpark som er en del av UNESCOs verdensarv. Territoriene omfatter noen av Canadas arktiske øyer: Banksøya, Bordenøya, Prins Patrickøya og deler av Victoriaøya og Melvilleøya. Det høyeste punktet er Mount Nirvana, som ligger nær grensen til Yukon, med sine 2773 moh.

Historie

Det nåværende territoriet ble opprettet i juni 1870, da Hudson's Bay Company overførte Rupert's Land og Nordvestterritoriet til regjeringen i Canada. Denne enorme regionen bestod av hele den delen av Canada som ikke lå i Den canadiske konføderasjon (engelsk: Canadian Confederation) unntatt Britisk Columbia, kysten av De store sjøer, St. Lawrence-dalen og den sørlige tredjedelen av Quebec, De canadiske kystprovinsene, Newfoundland, og Labrador-kysten. Det omfattet heller ikke de arktiske øyene, unntatt den sørlige halvdelen av Baffinøya, og disse forble under direkte britisk styre inntil 1880.^[1]

Etter overføringen ble territoriene gradvis redusert. Provinsen Manitoba ble opprettet den 15. juli 1870, som en liten firkant rundt byen Winnipeg, og ble deretter utvidet i 1881 til et rektangulær område som omfattet den sørlige delen av dagens provins. Innen Britisk Columbia sluttet seg til forbundet den 20. juli 1871, hadde det allerede (1866) fått overført den delen av Nordvestterritoriene som lå sør for 60 grader nord og vest for 120 grader vest, et område som omfattet mesteparten av Stikineterritoriet. I 1882 ble Regina i Assiniboia-distriktet hovedstad i territoriet. Etter at Alberta og Saskatchewan ble provinser i 1905 ble Regina provinshovedstaden i Saskatchewan.

I 1876 ble Keewatin-distriktet utskilt fra territoriet. I 1882 og igjen i 1896 ble den resterende delen av territoriet delt inn i følgende distrikter (i parentes hvilke områder de tilsvarer i dag):

Alberta (det sørlige Alberta)
Assiniboia (det sørlige Saskatchewan)
Athabasca (det nordlige Alberta og Saskatchewan)
Franklin (de arktiske øyene, Boothiahalvøya og Melvillehalvøya)
Mackenzie (fastlandet i Nordvestterritoriene og det vestlige Nunavut)
Saskatchewan (det sentrale Saskatchewan)
Ungava (det nordlige Quebec og Labradors innland og et offshore-område i Hudsonbukta)
Yukon (den nåværende Yukon)

Keewatin ble returnert til Nordvestterritoriene i 1905.

I mellomtiden ble provinsen Ontario utvidet mot nordvest i 1882. Quebec ble også utvidet nordover i 1898, og Yukon ble samme år gjort et eget territorium for å håndtere Klondike-gullrushet, og også å fjerne fra Nordvestterritorienes regjering byrden ved å administrere den plutselige økningen i både befolkning, økonomiske aktiviteter og tilstrømning av ikke-kanadiere.

Provinsene Alberta og Saskatchewan ble grunnlagt i 1905, og Manitoba, Ontario og Quebec ervervet de siste av sine nåværende territorier fra Nordvestterritoriene i 1912. Dette etterlot bare distriktene Mackenzie, Franklin (som absorberte restene av Ungava i 1920), og Keewatin. I 1925 ble grensene til Nordvestterritoriene forlenget helt til Nordpolen etter sektorprinsippet, noe som vesentlig utvidet territoriet nordover. De reduserte Nordvestterritoriene var ikke representert i det kanadiske Underhuset fra 1907 til 1947, da valgdistriktet Yukon-Mackenzie River ble opprettet. Dette omfattet bare Mackenzie-distriktet, og resten av Nordvestterritoriene hadde ingen representasjon i Underhuset før i 1962, da Nordvestterritorienes valgdistrikt ble opprettet, i erkjennelsen av at inuittene hadde fått stemmerett i 1953.

I 1912 bestemte parlamentet i Canada at det offisielle navnet på disse områdene skulle være Northwest Territories. Mellom 1925 og 1999 dekket Nordvestterritoriene et areal på 3 439 296 km² - større enn India.

Den 1. april 1999 ble de østlige tre femtedelene av Nordvestterritoriene (inkludert hele distriktet Keewatin og mye av Mackenzie og Franklin) skilt ut som et eget canadisk territorium med navnet Nunavut.

Etter utskillelsen av Nunavut foregikk det en diskusjon om å endre navnet på Nordvestterritoriene, muligens til et navn fra et av urfolk-språkene. Et forslag var «Denendeh» (et athabaskisk ord som betyr «vårt land»). Denne ideen ble blant annet fremmet av territorienes tidlige leder Stephen Kakfwi. Et av de mest populære forslagene – å kalle territoriet «Bob» – begynte som en spøk, men lå en stund på eller nær toppen i meningsmålingene.^[2]^[3]

En avstemning som ble holdt i tiden før Nunavut ble utskilt viste at det var sterk støtte for å beholde navnet «Northwest Territories». Dette navnet er også mer beskrivende etter delingen enn det var tidligere, da territoriene faktisk strakk seg langt inn i Canadas nordlig-sentrale og nordøstlige områder.^[4]^[5]

På inuktitut kalles Nordvestterritoriene ᓄᓇᑦᓯᐊᖅ (Nunatsiaq), som betyr «vakkert land».