No blir spilt på en firkantetscene med et malt nåletre på bakveggen som eneste dekorasjon. All trafikk til og fra scenen skjer over en bro i det bakre venstre hjørnet. Scenen har skråtak som ligger på bærebjelker. Opprinnelig sto disse scenene ute, og de bærer fortsatt preg av å være byggverk som er blitt flyttet innendørs.
Tematikk
En ko-jo-maske («gammel mann») fra omtrentlig 1900.
ca 250 skuespill regnes til det klassiske No-repertoaret. Disse deles i fem kategorier.
Især forestillingene om kvinner, uttrykker det japanerne kaller Yugen (幽玄 yūgen ).
Ordrett kan dette oversettes til okkult eller mysterium, men her har det snarere betydningen sublim eleganse eller ynde, og det anses for å være essensen i No.
Historikk
I likhet med den nærliggende kyogen-farsen har no utvikla seg fra ei blanding av eldre aristokratiske kunstformer, som for eksempel dengaku, shirabyoshi og gagaku. Dramaet har i ettertid hatt stor innflytelse på utviklinga av andre japanske dramaformer, som kabuki og butoh.
I løpet av Meiji-epoken ble no og kyogen regna som to av de tre nasjonale dramaformene i Japan.
