Nixons besøk i Kina i 1972 var et uventet besøk som USAs daværende presidentRichard Nixon avla i Kina. Det la til rette for en normalisering av forholdet mellom de to landene. Det var første gang en amerikansk president hadde besøkt Folkerepublikken Kina, som på dette tidspunktet anså USA for å være en av sine største fiender.
Besøket har satt sitt spor i det engelske språk, ettersom uttrykket Nixon in China nå er en talemåte som benyttes om en uventet og ukarakteristisk handling en politiker foretar.
Besøket
Historisk bakgrunn
Etter andre verdenskrig skjedde det en forverring i forholdet mellom USA og Sovjetunionen, som etablerte kommunistiske lydstater over store deler av Øst-Europa. Kina befant seg på randen av et kommunistisk styre. USA så på dette som en sikkerhetsrisiko, og en av årsakene til at Richard Nixon ble Eisenhowers visepresidentkandidat i 1952, var hans sterke antikommunistiske standpunkter. Til tross for dette ble Nixon i 1972 den første amerikanske presidenten som besøkte Kina[1], og forbedringen av forbindelsene med Sovjetunionen og Kina anses ofte for å være de største diplomatiske gevinstene som ble oppnådd i Nixons presidenttid.[2]
Richard Nixon og Chou En-lai taler ved en bankett.
I perioden fra 21. februar til 28. februar1972 besøkte Richard Nixon Beijing, Hangzhou og Shanghai. Like etter sin ankomst til den kinesiske hovedstaden ble han innbudt til møte med Mao Zedong som hadde vært syk ni dager tidligere, men som nå følte seg sterk nok til å kunne møte ham. Zedongs sykefravær var noe amerikanerne ikke visste om. Den amerikanske utenriksministerenWilliam P. Rogers ble ikke innbudt til møtet, så den eneste andre tilstedeværende amerikaneren utover sjefsoversetterCharles W. Freeman var Winston Lord, en medarbeider ved USAs nasjonale sikkerhetsråd. Sistnevnte ble senere amerikansk ambassadør i Kina. For ikke å skade Rogers' anseelse, ble Lord fjernet fra alle de offisielle fotografiene fra møtet.[3]
Førstedamen Pat Nixon i Beijing, 23. februar 1972.
Nixon holdt mange møter med den kinesiske regjeringssjefenZhou Enlai under reisen, som innbefattet et besøk til Den kinesiske mur. Ved avslutningen av Nixons besøk utsendte de to landene i fellesskap Shanghai-kommunikéet, som var en redegjørelse for deres utenrikspolitiske synspunkter, og som kom til å danne grunnlag for de kinesisk-amerikanske bilaterale forbindelsene i mange år. Kissinger fastslo at USA ytterligere hadde til hensikt å trekke alle sine væpnede styrker tilbake fra Taiwan.[4] I kommunikéet lovet begge nasjoner å arbeide sammen mot full normalisering av de diplomatiske forbindelsene.
Resultater
USA anerkjente det synspunktet at kinesere på begge sider av Taiwanstredet hevder at det kun er et Kina. Nixon og den amerikanske regjeringen bekreftet deres interesse i en fredelig løsning av spørsmålet om Taiwan av det kinesiske folket selv. Denne erklæringen tillot at USA og Kina inntil videre kunne se bort fra det "kritiske spørsmålet som truet normaliseringen av forbindelsene"[5], nemlig Taiwans politiske status, og åpne for handelsforbindelser og andre kontakter. USA opprettholdt de offisielle forbindelsene med Republikken Kina på Taiwan til 1979, da USA avbrøt dem og i stedet opprettet fulle diplomatiske forbindelser med Kina.
Etter Nixons besøk talte han om hva det betydde for de to landene i fremtiden:
"Det var uken som endret verden, ettersom det vi har sagt i kommunikéet ikke er nær så viktig som hva vi vil gjøre i de kommende år for å bygge en bro over de 16 000 miles og 22 års fiendskap, som har holdt oss atskilt til nå. Og hva vi har uttalt i dag er at vi vil bygge den broen."[6]
Richard Nixon skrev mange bøker om sine internasjonale aktiviteter, hvorav det siste verket er boken Beyond Peace, som omhandler USAs behov for å kunne konkurrere i en verden som er endret etter kommunismens sammenbrudd.
