Nilens seks katarakterFjerde kataraktSjette katarakt
Nilens katarakter er grunne strekninger av Nilelven mellom Aswan og Khartoum hvor vannoverflaten blir brutt av mange små steinblokker og steiner som står ut fra elvebreddene, og i tillegg mange små steinete øyer. Aswan er også den sørlige grensen for Øvre Egypt. På noen steder ved disse strekninger er det stryk, mens andre steder flyter vannet roligere, men likevel grunt.
Seks katarakter
Når en teller oppstrøms (fra nord til sør), er den første katarakten i dagens Egypt; resten (andre til sjette) er i Sudan.
Ordet katarakt er, bokstavelig talt «nedsusende», som betyr «fossefall» eller «sluseport». Det er et gresk ord som betyr «foss»; men ingen av Nilens seks egentlige katarakter kan bli beskrevet som fosser, og gitt den bredere definisjonen skulle kanskje mange mindre katarakter også telles med. Geologer peker på den nordlige regionen i Sudan er tektonisk aktiv og denne aktiviteten har forårsaket at elven antar en såkalt «ungdommelig» karakteristikk.[1]
Det geologiske begrepet som kalles for den nubiske oppsvulmingen har omdirigert elvens løp mot vest og gjort at den holdt seg grunn og forårsaket dannelsen av katarakter. Selv om elvebredden blir nedslitt av erosjon, fortsetter landmassene å løftes og gjør at elveleie vises. Disse særegne trekkene ved elven mellom Aswan og Khartoum har ledet til en strekning som ofte blir referert til som «Nilens katarakt», mens nedstrømsdelen enkelte ganger omtales som «den egyptiske Nilen». Den geologiske forskjellen mellom de to delene av elven er meget stor. Nord for Aswan, er elveleie ikke steinete, men består i stedet for sedimenter, og er fjernt fra den grunne elven. Det er atnatt at berggrunnen tidligere av erodert flere tusen meter dyp.[2] Dette skapte en stor kløft som nå er fylt av sedimenter hvor noe også kom fra Middelhavet.
Til tross for disse karakteristikkene, er noen av kataraktene som normalt ikke er farbart med båt seilbart under flomsesongen.
Nilens seks hovedkataraktene er beskrevet utførlig av europeiske kolonialister, blant annet av Winston Churchill i The River War (1899), hvor han forteller om britene som forsøkte å returnere til Sudan mellom 1896 og 1898, etter at de ble tvunget ut i 1885. En mer moderne og nyansert bok er Nilen. Historiens elv[3] av Terje Tvedt, professor i global historie ved Universitetet i Bergen.[4]
I oldtiden strakte Øvre Egypt seg sør til Nildeltaet til den første katarakten, mens lenger oppover var landet kontrollert av oldtidensnubiske sivilisasjon Kusj, som seinere skulle ta over Egypt i 760-656 f.Kr.[5]
En fotografisk studie, 1905-1907: Breasted ekspedisjoner til Egypt og Sudan. Se fotografiene listet i Indeks under «Nile, Third cataract» og «Nile, Fourth cataract»
