Han tilhørte slekten Nissen fra Bov og var sønn av godseier og herredsfogd Lorentz Nissen til Vestre Oldemorstoft (1603–1655) og Anna Nissen (1595–1654). Han fikk en grundig skolegang og studerte fra 1643 i knapt fem år ved Universitetet i Helmstedt. Mellom 1647 og 1649 oppholdt han seg i Frankrike, bl.a. som student i Caen. Han ledsaget deretter stattholderen Christian Rantzau på en sendeferd til Oldenburg, deretter til København og rundt i landet. Fra slutten av 1649 deltok han i følget til hertug Franz Philip av Glücksburg på en reise i Tyskland og Italia. Sammen med grev Rantzau og andre adelige besøkte han en rekke hoff i Tyskland i de følgende år. I 1655 fikk han så bud om at hans far var død, og overtok familiegodset Oldemorstoft, og fikk konfirmasjon på frigårdsprivilegiene (som stamfaren Henrik Schack hadde fått i 1484) av kong Frederik III i 1660 og kong Christian V i 1670. I 1656 ble Nikolaj Nissen også beskikket til herredsfogd, men allerede året etter fikk han overlatt bestyrelsen av embedet til den yngre broren Hans Nissen (1630–1660).
Nikolaj Nissen var en aktiv deltager i de mange krigene på dansk jord i hans levetid. Under Karl Gustav-krigene var han stasjonert på Fyn som zahlmeister (pengemester) ved armeen. Etter freden i Roskilde ble Nissen kommissær for å føre de svenske troppene ut av Danmark. Senere var han proviantkommissær ved Ebersteins kurfyrstelige tropper under gjenerobringen av Fyn i 1659. Han ble deretter utnevnt til krigskommissær for Jylland.
Familie
7. mai 1661 ble Nikolaj Nissen gift med Magdalene Boysen (1644–1676), som var barnebarn av borgermester i Flensborg Johannes Boysen og borgermester i Wilster Titus Thomsen, samt tippoldebarn av den kjente juristen Christian Beyer. I 1674 kjøpte Nicolaus Nissen sammen med svigermoren Margrethe herregården Lerbæk. Senere var han eneeier av både Lerbæk og nabogodset Rugballegaard, som han hadde kjøpt tidligere. I 1680 ble han utnevnt til landsdommer i Nørrejylland med sete i Viborg. Han døde under hjemreisen fra et kuropphold i Pyrmont.
Nikolaj og Magdalena Nissen hadde tre barn:
krigskommissær, etatsråd og godseier Herman Lorentz von Nissen (1663–1717), som ble adlet i 1710,[1]. Herman Lorentz von Nissen var gift med Ida Sophie Amalie Glud (1672–1703), datter av Viborgs biskop Søren Glud (adlet 1679) og Ida Christine Moth, en søster av kongens elskerinne Sophie Amalie Moth.
Magdalene Catharina Nissen (f. 1665), gift med Jacob von Holten.
Nikolaj Nissen forfattet en selvbiografi, som er bevart i avskrift av genealogen Olaus Moller. Slektsvåpenet, en hjort fremspringende av tre trær, er første gang dokumentert i segl på brev fra Nikolaj Nissen, tidligst i et brev fra 1659 til grev Gerhard von Dernath og videre på flere brev til riksfeltherre Hans Schack. Prekestolen i Hover kirke ble skjenket av Nikolaj og Magdalena Nissen og bærer fortsatt deres navn og våpen.
Referanser
^(von) Nissen and (von) Nissen-Benzon, Danmarks Adels Aarbog, 1927 II, 73; 1929, 312; 1944, 112; 1953, 44
Litteratur
«Nicolaus Nissen til Lerbæk og Rugballegaard», i Harald Nissen og Gunnar Brun Nissen, Slekten Nissen fra Bov sogn i Sønderjylland, Trondheim, 1978, s. 13–23.
Karl Alnor: «Die Lebensbeschreibung des Kriegskommissars Nikolaus Nissen von Waldemarstoft 1627–1684. Ein Beitrag zur schleswigschen Familiengeschichte». Deutcher Volkskalender Nordschleswig 1932 s. 87–98.
