Han var sønn av Piero Ridolfi og Contessina de' Medici (datter av Lorenzo de' Medici il magnifico), og var dermed pave Leo Xs nevø. Dette førte til at hans kirkelige karriere var rask. Han ble utnevnt til guvernør av Spoleto for perioden 1514-1516 og ble apostolisk protonotar som trettenåring.
Kardinal
Han ble som 16-åring kreert til kardinal i juli 1517 av pave Leo X. Det var hans femte konsistorium. Kort etter ble han utnevnt til administrator av bispedømmet Orvieto. Pave Klemens VII utnevnte ham til erkebiskop av Firenze den 11. januar 1524. Han frasa seg embedet i oktober 1532.
Hav var medlem av en spesialkommisjon med 11 kardinaler for reform av den romerske kurie. I 1543 ble han for annen gang utnevnt til erkebiskop av Firenze; igjen trakk han seg fra embedet etter noen år, i mai 1548.
Han var litt av en bibliofil, og samlet på seg en stor mengde verdifulle bøker, blant annet greske bøker som kan kjøpte fra den greske høylærde Janus Lascaris. Blant disse er en gresk-latinsk illustrert tetraevangiebok som senere er havnet på Bibliothèque nationale de France.[4].
Byatt, Lucinda M. C. (1988). «The concept of hospitality in a cardinal's household in Renaissance Rome». Renaissance Studies. 2 (2): 312–320. JSTOR24409406.Parameteren |registrering= støttes ikke av malen. (hjelp) [very tangential, of background value only]
[1] Una suprema magnificenza :Niccolo' Ridolfi a Florentine Cardinal in sixteenth-century Rome, by Lucinda Byatt, Ph.D. thesis, European University Institute, 1983.
Ridolfi, Roberto (1929). «La biblioteca del cardinale Niccolo Ridolfi (1501-1550)». La Bibliofilia. 31: 173–193.