Nicolas Bergh skrev selv navnet sitt Bergh, og ikke Berg, i den våpenboken han har etterlatt seg.
Familie
Tidligere ble det antatt at Nicolas Bergh var etterkommer i mannslinjen fra «decanus capituli» Claus Berg (død 1614) og dennes far, biskopFrants Berg (død 1591) i Oslo. Denne slekten Berg/Bergh er av tysk opprinnelse. Slekten kom fra Lübeck til Danmark med billedhuggerenClaus Berg, og til Norge med hans sønn, biskopen Frants Berg. Slektsforskeren S. H. Finne-Grønn fastslo i 1920 at far til Nicolas Bergh var Claus Hansen Bergh (død 1707), Skien, hvis foreldre var Hans Andersen (Wincke) (død 1625) gift med Barbara Clausdatter Bergh og hun var datter til «decanus capituli» Claus Berg.
Nicolas Bergh var først gift med den pommerske Constance Hench (død 1718), og så med den norske enken Ellen Arentzdatter. I første ekteskap var det åtte barn og de har en lang rekke etterkommere også i vår tid, med forskjellige slektsnavn .
Nicolas Bergh brukte i sitt segl en variant av slektsvåpenet Bergh: kløvdskjold og over kløvningen tre berg (fjelltopper) fra en bjelke. På skjoldet en rangkrone i form av en juvelbesatt kronring med 7 store perler. Seglvåpenet er avbildet i Hans Krags bok «Norsk heraldisk mønstring». Der er også avbildet seglvåpenet til sønnen, amtmann i Bratsberg, Christian Bergh (død 1731), med våpenet uten bjelken.
Nicolas Berghs våpenbok
Fra Nicolas Bergh finnes den såkalte Nicolas Berghs våpenbok («våpenrulle»). Den befinner seg i dag i Telemark museum etter at den tidligere har vært arvet i familien Aall på Ulefoss hovedgård.
Våpenboken skal visstnok være påbegynt av kanniken Claus Berg. Den ble iallfall utvidet av Nicolas Bergh som på en førsteside, datert Moss 16. september 1712, skriver at den har «Mine Forfædris og Paarørendis Waabener». Dansken Rostgaard tok en avskrift av et manuskript fra Claus Berg med slektsopplysninger, og det er trykt i Danske Magazin, 1. bind, København 1745, side 23 ff..[1]Både boksamleren Carl Deichman og andre har tatt avskrifter av hele eller deler av Nicolas Berghs våpenbok.
Våpenbokens forside. Foto: Telemark MuseumAallsslektsvåpen i Nicolas Berghs våpenbok: Foto: Telemark Museum
Slektsforskeren S. H. Finne-Grønn var skeptisk til opplysningene i våpenboken, og han karakteriserte Nicolas Bergh som "den i heraldik og genealogi høist upaalidelige lagmand".[2]
Nicolas Berghs våpenbok inneholder både slektsopptegneleser og en rekke tegninger med fargelagtevåpenskjold, blant annet fra Nicolas Berghs norske forfedre og deres slektninger. Våpenskjoldene er til dels tegnet inn i nokså like former for skjold, hjelm og hjelmklede. Tegnerens navn er ukjent, men en del av formgivningen har et nokså profesjonelt preg.
Våpenboken gir ikke opplysninger om hvilke kilder som er benyttet for å fastslå våpnene. Det er ukjent hvor mye som er basert på muntlige overleveringer i Claus eller Nicolas Berghs tid, fra 1500- eller 1600-tallet, og hvor mye som kan ha nedskrevne, malte eller andre kilder. Tilføyelser i våpenboken med bl.a. Aalls slektsvåpen, er gjort av kammerherre Hans Aall. Viktige deler av våpenboken er trykt med kommentarer i H. K. Steffens monumentale bok Slægten Aall, Kristiania 1908, side 76-117. Enkelte av våpenbokens opplysninger er imidlertid diskutable og direkte tvilsomme. Det synes som våpenboken ikke er blitt gransket som helhet, etter Steffens' bok, og våpenboken kan reise mange spørsmål.
Gamle fargelagte kopier av våpentegningene er lagt ut på nettstedet til Arnstein Rønning: Heraldikk.
Gerhard Schønings våpenbok har med skjoldene fra våpnene i Nicolas Berghs våpenbok, men uten å referere til denne. I Nissens og Bratbergs kommentarutgave av Schønings våpenbok [3], har våpnene nr. 263-283, med Berghs våpen som nr. 266, men heller ikke Nissen og Bratberg skriver noe om at våpnene finnes i Nicolas Berghs våpenbok.
Våpenboken ble arvet i slekten Aall gjennom Nicolas Berghs datter Benedicta Henrica (1714–1748) gift i 1738 med sagbrukseier med mere Niels Aall den eldre (1702–1784), Porsgrunn. Gjennom henne har Nicolas Bergh en stor etterslekt, og hun er oppkalt blant annet i familiene Aall, Cappelen og Løvenskiold.
S. H. Finne-Grønn.«Nedstammer den nulevende Christiania-slegt Bergh fra Oslobispen Frantz Berg? Om paalideligheden af "Lagmand Berghs Vaabenbog". Oplysninger om slegten Wincke.» Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, Bind II, Christiania 1920, side 16–34.
S. H. Finne-Grønn, «Lidt om slegten Kold (Cold)», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, Bind III, Oslo 1926, side 252-253
Hans Krag, Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955.
