New wave

Blondie, 1976. Fra venstre: Gary Valentine, Clem Burke, Deborah Harry, Chris Stein og Jimmy Destri.

New wave (engelsk for «ny bølge») er en undersjanger av vestlig rockemusikk[1] som var populær fra slutten av 1970-tallet og fram til midten av 1980-tallet.[2] Den oppsto i Storbritannia i tiden rundt 1977-1978 noen år senere enn punkrocken. Betegnelsen var først og fremst benyttet for å beskrive en mer musikalsk og lyrisk mer kompleks musikk enn punk. Bevegelsen var også inspirert av antirastiske strømninger og misnøye med regjeringen Margaret Thatchers økonomiske politikk.[3][4] I forlengelsen førte ambisjonen om å forene musikk og sosialt engasjement til at to new wave-musikere – Bob Geldof og Midge Ure – tok initiativet til den store veldighetskonserten Live Aid i 1985. Musikalsk var en innflytelse fra punk, rock, pop, reggae, ska, dub, meget tidlige The Beatles-låter, samt elektronisk musikk og verdensmusikk. Musikalsk sett har new wave gitt impulser til indiemusikken, som fulgte senere.

Som filmregissørene av den nye franske bølge (fransk: la Nouvelle Vague), som new wave har sitt navn etter, var de nye musikerne, som The Ramones og Talking Heads, motstandere av de store selskapene (anti-corporate) og eksperimentelle. New wave bevegde seg vekk fra bluesens og rockens tradisjonelle lydbilde for å skape popmusikk som tok til seg elektronisk og eksperimentell musikk, mod og disco. Innledningsvis var new wave bort imot synonymt med punkrock, men utviklet seg til en særskilt sjangre. Den utviklet seg senere til en rekke undersjangre og fusjoner, inkludert synthpop.[5] New wave adskiller seg fra andre musikkretninger som knyttet bånd til den første bølge med punk ved å vise mer popvennlig lydbilde og større mangfold,[6] men tok til seg mye av den opprinnelige punkrockens kompakte lydbilde og livssyn, inkludert å opprette egne, selvstendige plateselskap.[7][8]

I Norge ble ofte musikken norske new wave band spilte omtalt som Nyveiv. I noen sammenhenger brukes imidlertid også begrepet nyveiv som en samlebetegnelse som også inkluderer punk-band som Kjøtt og Oslo Børs, og overgangen mellom punk og nyveiv er til tider uklar. Det fornorskede begrepet nyveiv for norske band ble en egen kategori under Spellmannsprisutdelingen. Begrepet har aldri vært enerådende som betegnelse på denne typen musikk. The Aller Værste fikk Spellemannprisen i 1981 i klassen for nyrock.[9]

Bakgrunn

The Velvet Underground, Nico

Å samle all new wave-musikk i én definisjon har vært kilde til mye forvirring og kontroverser. Diskografien Who's New Wave in Music i 1985 lister musikere og grupper i over 130 adskilte kategorier.[10] Boken The New Rolling Stone Encyclopedia of Rock karakteriserte begrepet som «bort imot meningsløst»,[10] mens nettstedet AllMusic peker på «stilistisk mangfold/ulikhet».[11]

New wave sto fram som en rockesjanger tidlig på 1970-tallet ved at musikkskribenter som Nick Kent og Dave Marsh klassifiserte New York-basert grupper som The Velvet Underground og New York Dolls som dette.[12] Betegnelsen fikk større utbredelse fra 1976 da det ble benyttet i britiske punkefanziner som Sniffin' Glue og musikkaviser som Melody Maker og New Musical Express.[13] I november 1976 benyttet Caroline Coon betegnelsen «new wave» som var fremmet av Malcolm McLaren for å betegne musikk av band som ikke direkte var punk, men som var beslektet med samme musikalske miljø.[14] Begrepet ble også benyttet av musikkjournalisten Charles Shaar Murray i hans omtale av et album av Boomtown Rats.[15] For en periode i 1976 og 1977 ble begrepene «new wave» og «punk» benyttet som borti mot synonymt.[16][17] Mot slutten av 1977 hadde «new wave» erstattet «punk» som definisjonen på den nye undergrunnsmusikken i Storbritnnia.[13]

I USA mente Seymour Stein, styreformannen i plateselskapet Sire Records, at betegnelsen «punk» ville bety dårlig salg for plateselskapets band som jevnlig spilte i klubben CBGB. Hans lanserte kampanjen «Ikke kall det punk» med den hensikt å erstatte punk med «new wave».[18] I begynnelsen brukte amerikanske skribenter «new wave» kun om britiske punkeband,[19] men fra desember 1976 var The New York Rocker det første amerikanske tidsskriftet som entusiastisk benyttet begrepet, først for britiske band, deretter også om nye amerikanske band som spilte ved CBGB.[13] I USA var de første new wavere ikke så punkete band assosiert ved nettopp denne klubben i New York, det vil si Talking Heads, Mink DeVille og Blondie.[20]

I andre land ble new wave utviklet til regionale utgaver. I Sverige kalt for nya vågen, med band som Ebba Grön, Dag Vag, Lustans Lakejer, Fiendens musik og andre,[21][22] I Finland kalt for uusi aalto med en rekke finske band, blant annet Eppu Normaali.

Nyveiv

Nyveiv i Oslo

de Press, nyveiv fra Oslo

Det var særlig i Oslo overgangen mellom punk og nyveiv var uklar. Oslo-bandet Kjøtt sin første singel regnes som en av de første norske punk-singlene, mens deres siste plate Op er tydelig inspirert av band som Joy Division og Eyeless in Gaza og kan vanskelig karakteriseres som punk. Dette trekket er enda tydeligere på plata fire av de fem medlemmene ga ut under navnet Montasje, og også vokalist Helge Gaarders neste band Cirkus Modern karakteriseres ofte som et nyveiv-band, selv om de holdt det gående til 1987.

Trommeslager i Cirkus Modern var Ola Snortheim som tidligere hadde spilt i flere av Oslos viktigste nyveiv-band. Han spilte blant annet i Blaupunkt, og deltok på 7" EPen deres, men sluttet i bandet før LPen ble spilt inn. Han er imidlertid mest kjent fra et annet av pionerbandene innen nyveiven i Oslo, de Press. de Press, som i sin opprinnelige tapning varte til 1983 ga i denne perioden ut flere plater, og fikk endog en Spellemannpris for debutalbumet Block to block.

Et annet fremtredende Oslo-band var The Cut. The Cut var i større grad enn de tidligere nevnte bandene inspirert av kontinental elektronisk popmusikk, og de var også et av forholdsvis få nyveivband som hadde engelske tekster. Dette gjorde at de som et av få norske nyveivband fikk et marked også utenfor Norges grenser. Bandets tangentspiller Kikkan Fossum dannet senere bandet Plann som kombinerte nyveiv med mer progrock-inspirerte elementer.

Lumbago var et annet nyveiv-band fra Oslo, men var, sammenlignet med de fleste andre, forholdsvis kommersielt orientert. Debutsingelen deres ble lansert med en helsides annonse i Dagbladet, og også musikalsk var Lumbago lett og fengende. De var i stor grad inspirert av engelsk new wave fra samtiden, men også innflytelsen fra et band som Roxy Music er tydelig.

Av andre nyveiv-band i Oslo kan nevnes Broadway News, og også etterfølgeren The Monroes i sine tidligste år, Raga Rockers i sine tidlige dager, PVC, Babij Jar, Norske Gutter, Garden of Delight og Gummgakk A/S.[23][24][25][26]

Nyveiv i Bergen

Alle Tiders Duster, nyveiv fra Bergen

Ved siden av Oslo var Bergen den viktigste basen for nyveiv. Og selv om det også hadde eksistert et visst punkmiljø i byen med de syv fjell var dette i mindre grad snakk om overlappende miljøer. Nyveiv-miljøet i Bergen var til å begynne med tett knyttet til Bergen Rockeklubb, og i enda større grad enn i Oslo var dette miljøet påvirket av new wave-musikken i England.

Det mest kjente av nyveiv-bandene i Bergen var trolig The Aller Værste! som i 1981 vant Spellemannprisen i kategorien nyrock. Bandet ga i løpet av sin karriere ut 2 LP-er og 3 7". Det var også blant de første bandene i Norge som lot seg inspirere av tidens engelske ska-bølge. De fikk også flere av sangene sine spilt av den legendariske BBC-DJ-en John Peel. Selv om flere av medlemmene fortsatte med musikk etter The Aller Værste! regnes disse utgivelsene, med mulig unntak for Oslo-bandet Løver og Tigre, sjelden til nyveiven.

Et annet fremtredende Bergensband var Elektrisk Regn. Dette startet opp før The Aller Værste!, men platedebuterte ikke før i 1982. Her er påvirkningen fra engelske musikere som Elvis Costello og Ian Dury åpenbar, i tillegg til at det er elementer av progrocken. I motsetning til The Aller Værste!, som besto utelukkende av innflyttere, sang Elektrisk Regn på bergens-dialekt. Elektrisk Regn holder det fortsatt gående, og en av dagens medlemmer, Jarle Zimmermann, som tidligere hadde spilt i Flying Norwegians, ga ut en 7" og en LP der nyveiv-innflytelsen er åpenbar.

Alle Tiders Duster er et annet Bergensband fra perioden som gjorde seg bemerket. Blant deres fremste inspirasjonskilder var band som Magazine og Public Image Ltd. fra England, men også et band som Einstürzende Neubauten fra Vest-Tyskland. De hadde hele tre vokalister samtidig, og ga ut en 7" og en LP og sto bak filmmusikken til Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene.

Program 81/82 gjorde seg også gjeldende i den norske nyveiv-jungelen. Med tre LP-er og en 12" EP på tre år var bandet blant de mest produktive norske nyveivbandene. Mens de første utgivelsene, under navnet Program 81, først og fremst er påvirket av engelsk nyveiv og ska, er påvirkningen fra band som Joy Division mer påtakelig på platene som ble gitt ut under navnet Program 82.

Av andre bergenske nyveiv-band som gjorde seg bemerket kan nevnes Gjennomslag, Ken-Dang og Blind Date. Det var også et visst samarbeid mellom Bergen og Oslo. I tillegg til at flere av medlemmene av The Aller Værste! flyttet til Oslo spilte musikere fra begge byer på 12" til Spastisk Ekstase.[23][25][26]

Annen nyveiv

Liliedugg, nyveiv fra Trondheim

Selv om det først og fremst var i landets to største byer nyveiven blomstret, fantes det også en rekke andre nyveiv-band omkring i landet. I Halden startet miljøet rundt Henning Kvitnes bandet The Young Lords. I motsetning til det som var vanlig i Norge hentet disse i større grad inspirasjon fra USA. Bruce Springsteen er en åpenbar inspirasjonskilde, men også et britisk band som Dire Straits har helt tydelig øvd en viss påvirkning. Etter en LP ble bandet oppløst, men gjenoppsto måneder senere under navnet Saturday Cowboys. Et annet Halden-band var Front Page, hvis debutsingel ofte regnes som Norges første virkelige punk-singel. På de påfølgende LP-ene er derimot nyveivelementet mye klarere.

I Skien skiftet Mikey Mads Band i 1979 navn til Øresus. Dette bandet ga ut to 7" og en LP, og utviklingen fra humoristisk ska- og punkinspirert musikk på bandets første 7" via dystrere punk på den andre 7" til en The Cure- og Joy Division-inspirert form for nyveiv på LP-en er lett hørbar. I miljøet rundt Øresus eksisterte det også flere andre band, og bandet Svarte Faen ga i 1983 ut en kassett, men det er først og fremst Øresus som fikk et varig navn herfra.

I Stavanger var nyveiven fremfor knyttet opp til Stavangerensemblet, som i løpet av sin eksistens ga ut fem LP-er. Også her var påvirkningen fra engelsk new wave åpenbar, men også bluesen og amerikansk gitarrock spilte en viss rolle i musikken. Bandet sang på bred Stavanger-dialekt, og som sådan var det i Stavanger bandet hadde størst popularitet. Men også utenfor byen ble de lagt merke til, og de ble i 1981 nominert til Spellemannprisen i kategorien nyrock. Også andre band markerte seg i den stavangerske nyveiv-bølgen, deriblant Asfalt, Mods og Smalhans. I 2004 fikk nyveiven i Stavanger et nytt band, Stavanger Energi frontet av Tore Renberg som er stor fan av band som The Aller Værste!.

Trondheim var den byen i Norge der punken trolig holdt seg lengst. Et band som Wannskrækk holdt det for eksempel gående med punk til langt ut på 1980-tallet. Men også her var det band som må kunne karakteriseres som nyveiv. Det kanskje mest fremtredende var Det Elektriske Kjøkken som ga ut to LP-er. Disse var mer eksperimentelle enn hva som var vanlig for norske nyveivband, og særlig på den andre LP-en Elefantene Kommer viser de en helt særegen stil. Også Liliedugg, som ga ut en 7", en LP og en split-LP sammen med Wannskrækk, kan plasseres i kategorien nyveiv. Musikalsk slektet imidlertid Liliedugg kraftig på band som The Stooges og MC5.

Også ellers rundt omkring i Norge eksisterte det nyveiv-band, som Rough Trade fra Ålesund, Norgez Bank fra Tromsø og De Sjenerte fra Kløfta og Dunderhonning fra Harstad. En komplett oversikt finnes neppe. Det er likevel klart at nyveiven i de få årene den eksisterte skapte en rekke band hvis medlemmer senere har hatt stor innvirkning på norsk musikkliv.[23][25][26][27]

Referanser

  1. ^ Erlewine, Stephen Thomas: «New Wave», AllMusic. Arkivert fra originalen den 25. oktober 2010.
  2. ^ Cateforis, Theo (2011): Are We Not New Wave?: Modern Pop at the Turn of the 1980s, s. 9–12
  3. ^ Robbins, Ira (1977): The New Wave Washes Out, Trouser Press, s. 22.
  4. ^ Heard, Chris (4. mai 2004): «Rock against Thatcher», BBC News
  5. ^ «Synth Pop», AllMusic
  6. ^ «Music Genres», AllMusic.
  7. ^ «Disco inferno», The Independent. 11. desember 2004.
  8. ^ Reynolds, Simon (2006): Rip It Up and Start Again PostPunk 1978–1984, Penguin Books, s. 160
  9. ^ Bergan, Jon Vidar (9. juli 2024). «nyveiv». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 19. juli 2024. 
  10. ^ a b Cateforis, Theo (2011): Are We Not New Wave?: Modern Pop at the Turn of the 1980s, s. 11
  11. ^ «AboutNew Wave»[død lenke], AllMusic
  12. ^ Cateforis, Theo (2011): Are We Not New Wave?: Modern Pop at the Turn of the 1980s, s. 20
  13. ^ a b c Gendron, Bernard (2002): Between Montmartre and the Mudd Club: Popular Music and the Avant-Garde, Chicago ogLondon: University of Chicago Press), s. 269–270.
  14. ^ Heylin, Clinton (2007): Babylon's Burning, Conongate, s. 140, 172.
  15. ^ Murray, Charles Shaar: Albumtekst på CD nyutgivelse av albumet The Boomtown Rats (1977), reprodusert av «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen den 30. januar 2011
  16. ^ Cateforis, Theo (2009): The Death of New Wave, Department of Art and Music Histories at Syracuse University
  17. ^ Joynson, Vernon (2001): Up Yours! A Guide to UK Punk, New Wave & Early Post Punk. Wolverhampton: Borderline Publications, ISBN 1-899855-13-0, s. 12. Sitat: «For a while in 1976 and 1977 the terms punk and new wave were largely interchangeable. By 1978, things were beginning to change, although the dividing line between punk and new wave was never very clear.»
  18. ^ Cateforis, Theo (2011): Are We Not New Wave?: Modern Pop at the Turn of the 1980s, s. 25
  19. ^ The Grove Dictionary of American Music, 2. utg., 3. september 2014
  20. ^ Childs, Peter; Storry, Mike (1999): Encyclopedia of Contemporary British Culture, Taylor & Francis, s. 365
  21. ^ Lahger, Håkan (2014): Vacker, vass och vek: Intervjuer med Olle Ljungström 1993-1995[død lenke], Telegram Studios
  22. ^ «Intervju med Mats Zetterberg», Aarenstrup.se
  23. ^ a b c Malmåsen, Bjørn (20. desember 2004): «Historien om norsk rocks største tullebukker og døgenikter», Ballade
  24. ^ «Lumbago - Alt og litt ekstra - 1980 - punk/nyveiv - NACD039». Norske Albumklassikere. Besøkt 19. juli 2024. 
  25. ^ a b c «Punk/nyveiv». Norske Albumklassikere. Besøkt 19. juli 2024. 
  26. ^ a b c «Top norwegian new wave artists». Last.fm (på engelsk). Besøkt 19. juli 2024. 
  27. ^ Øyre, Torgrim (11. oktober 2010). «Norsk nyveiv har nye fanebærere». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 19. juli 2024. 

Litteratur

Eksterne lenker

  • Bergsrud, Tor Harald (11.november 2004): «Norsk rocks historie: Kritikkverdig forvrengning og tvilsom selektiv utvelgelse», Ballade