Nederlands vannforsvarslinjer, tidligere Amsterdams forsvarslinjer, er et verdensarvsted i Nederland bestående av forsvarsanlegg som utnytter vann til forsvarsformål. Forsvarslinjen rundt Amsterdam, oppført som verdensarv i 1996, ble anlagt mellom 1883 og 1920 og var basert på prinsippet om å kontrollere vannet til forsvarsformål gjennom en forsvarslinje av 45 fort, kanaler, sluser og med muligheten for å oversvømme områder for å forhindre framrykking. Grensene for verdensarvstedet ble revidert i 2021 og oppføringsnavnet ble samtidig endret. Verdensarvområdet ble utvidet med den nye nederlandske vannforsvarslinjen og det ble gjort mindre justeringer i form av tillegg og reduksjoner.[1]
Amsterdams forsvarslinje (nederlandsk: Stelling van Amsterdam) er en 135 km lang ring av festningsverk rundt Amsterdam. Det består av 42 fort som ligger mellom 10 og 15 kilometer fra sentrum, samt lavland som enkelt kan oversvømmes i krigstid. Oversvømmingen ble beregnet for å gi en dybde på omtrent 30 cm, ikke nok for å kunne bruke båter. Alle bygninger innen 1 km fra forsvarslinjen måtte være bygget av tre, slik at de kunne brennes og hinderet fjernes.
Amsterdams forsvarslinje ble konstruert mellom 1880 og 1920. Oppfinnelsen av flymaskiner og stridsvogner gjorde fortene foreldet i det øyeblikket de stod ferdige. Mange av fortene er nå under kontroll av byråd og naturavdelingen, og kan besøkes.
Funksjon
Amsterdams forsvarslinje var primært en defensiv «vannlinje» (nederlandsk: waterlinie). I tilfelle fiendtlig angrep, ville store trakter med land rundt Amsterdam blitt oversvømmet med vann, noe som ville hindre fiendens fremrykking. Amsterdam ville fungere som en nasjonal réduit, som Nederlands siste skanse. Fortene ble bygget på steder hvor veier, jernbane og diker krysset gjennom vannlinjen. På slike steder ville en eventuell fiende ikke bli hindret av den planlagte oversvømmingen, og derfor var fortene tenkt brukt for å beskyte fienden.
Konstruksjon
Loven for bygging av Amsterdams forsvarslinje ble vedtatt i 1874. Under forberedelsene før bygging, ble det klart at designet var allerede foreldet på grunn av moderne tekniske fremskritt. Oppfinnelsen av brisantgranater (som ville eksplodere i det de traff målet) nødvendiggjorde en endring fra mur- til betongfort. Men nederlenderne hadde ennå ikke den nødvendige erfaringen i bruk og bygging av betong. Derfor ble omfattende tester utført, der betong ble bombardert med det tyngste artilleri tilgjengelig på den tiden. Ytterligere forsinkelser skyldtes at sanden i fundamentene måtte sette seg over flere år før fortene kunne bygges på dem. Ikke før 1897 kunne selve byggingen begynne.
Tjeneste
Amsterdam forsvarslinje har aldri deltatt i strid og bruken av fly gjorde den utdatert etter den første verdenskrig. Det var dog vedlikeholdt og var i tjeneste til det ble utrangert i 1963.
Diket gjennom Haarlemmermeer, som gjorde det mulig å oversvømme den sørlige delen av polderen mens den nordre delen kunne fortsette å produsere mat for Amsterdam, er nå delt av riksvei 4 (A4). Denne motorveien går under Ringvaart ved Roelofarendsveen, noe som gjør oversvømming av Haarlemmermeer Polder og fremtidig bruk av forsvarslinjen ikke lengre mulig.
