Hun hadde selv fått sin utdannelse ved en «Højere Dannelsesanstalt for Damer» som var blitt opprettet i København av noen av tidens og byens kjente pedagoger.[6]
I 1851 grunnla hun en privatlærerinneutdannelse som senere utviklet seg til et lærerseminarium. N. Zahles Skole eksisterer fremdeles.
Skussmål fra elever og lærere
Flere av elevene og lærerinnene ved Natalie Zahles Skole ga uttrykk for sin store beundring for Zahle. Den tidligere eleven Lis Jacobsen skrev at elevene så opp til henne:
«Man så på henne som en mester, og likevel kunne man snakke til henne som til en likestilt, ja, man kunne overhodet ikke snakke til henne på noen annen måte.»[7]
Lærerinnen Ida Falbe-Hansen skrev:
«Hun hadde en høvding-natur – men ikke en tyrann-natur; den friheten hun ga sine medarbeidere, den tilliten hun viste dem, var noe av det som forbauset de yngre mest når de begynte i skolens tjeneste.»[8]
Forbindelser til Norge
Natalie Zahles Skole hadde også mange norske elever[9]; blant annet gikk Constance Nygaard, født Wiel, og hennes søstre på denne skolen.[10]
Amalie Skrams senere ektemann Erik Skram bodde hos Natalie Zahle sammen med sin mor og sine søstre.[11] Eriks søster Henriette Skram (1841-1929) ble lærer ved skolen etter selv å ha vært elev der, og ble i 1900 Zahles etterfølger som skolens «overbestyrer».[12]
Natalie Zahle stod på vennskapelig fot med den norske dikteren Bjørnstjerne Bjørnson. De ble kjent da Bjørnson og hans familie bodde i København i 1867-1868.[13] I flere av sine brev til ekteparet Margrete og Gotfred Rode avslutter han med å be dem hilse Natalie Zahle.[14] Henriette Skram fortalte i sin biografi N. Zahlei sit Liv og sin Virken at vennskapet mellom Bjørnson-familien og Natalie Zahle ble stadig varmere og nærere. Det var ifølge Skram mange av tidens «kendte mænd» som besøkte skolen, men «merkedager i skolens annaler» ble først og fremst de dagene da Bjørnson kom på besøk.
«I begyndelsen kom han kun en enkelt gang og efter særlig indbydelse, men snart fandt han og hans hustru vei til frk. Zahle som husvenner, som kom og gik alt som det faldt. Navnlig mindes jeg svært godt vinteren 1868-69 da det blev en fast skik at de begge med sine to ældste sønner kom hver søndag til frokost efter gudstjenesten i Vartov. De hygget sig svært godt hos frk. Zahle, hvor dog forholderne endnu var saa smaa og beskedne at hun ikke raadede over nogen spisestue; en skolestue maatte tjene til det bruk, anretning og servering stod i forhold hertil, og naar man betænker, hvor mangt et hjem paa den tid heller end gjerne vilde slaa døren op paa vid gap for den „norske digterkonge“, blev Bjørnsons og hans hustrus glæde ved at være hos frk. Zahle paa én gang et talende vidnesbyrd om den hygge hun formaadde at sprede over sit beskedne hjem og om hendes vindende elskværdighet».[15]
Den 10. juli 1900 trykket Aftenposten følgende notis::
Natalie Zahle publiserte i 1872 manifestet Om den kvindelige Uddannelse her i Landet.[17] I 1914 utga hun erindringsboken Mit Liv på Det schønbergske Forlag.[18]
^«(Bokanmeldelse:) Ingeborg Simesen: Natalie Zahle. Det Schjønbergske forlag, Kjøbenhavn». Trondhjems Adresseavis 1919.12.08. Norge; Sør-Trøndelag; Trondheim. 8. desember 1919. «Derfor er hendes skole blit uttryk for noget av det bedste og ædleste i dansk tænkemaate. Mange er ogsaa de norske kvinder som der har hæntet impulser av betydning for hele livet.»
^Haavet, Pil; Aasen, Elisabeth (red.); Dahlerup (1993). «Amalie Skram og det litterære miljø i København». Amalie Skram: dikterliv i brytningstid. Bergen: Senter for humanistisk kvinneforskning, Universitetet i Bergen. s. 99. ISBN8299233062.
^Bull, Edvard (red.); Krogvig, Anders (red.); Gran, Gerhard (red.) (1923). «Bjørnson, Bjørnstjerne». Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. s. 635.
^Bjørnson, Bjørnstjerne; Koht, Halvdan (red.) (1921). Brytnings-år: brev fra årene 1871-1878. Kristiania: Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag. s. 34. «Hils fru Ploug og frøken Zahle! Ja, frøken Zahle, som var her og ikke søgte os! Det smærtede os.»
^Haavet, Pil; Aasen, Elisabeth (red.); Dahlerup (1993). «Amalie Skram og det litterære miljø i København». Amalie Skram: dikterliv i brytningstid. Bergen: Senter for humanistisk kvinneforskning, Universitetet i Bergen. s. 99–100. ISBN8299233062.
^«(Bokanmeldelse:) Ingeborg Simesen: Natalie Zahle. Det Schjønbergske forlag, Kjøbenhavn». Trondhjems Adresseavis 1919.12.08. Norge; Sør-Trøndelag; Trondheim. 8. desember 1919. «Ingeborg Simesens bog aander av varm hengivenhet og dyp og egte forstaaelse. Av den blade stiger der frem en skikkelse saa edel, saa aandsmægtig og samtidig saa sympatisk at ingen vil kunne glemme den.»
