Narciso Esténaga Echevarrías far var arbeider og hans mor var vaskekone. Han ble døpt i sognet Santa María de Palacio og flere år senere ble han fermet av biskopen av Calahorra, Antonio Cascajares, biskop-prelat av Ciudad Real, og dermed en av hans forgjengere.
Hans far, Nicanor de Esténaga y Lizarralde, døde mens han var liten, og familien flyttet til Vitória. Da han var elleve år gammel, døde også hans mor, Eugenia Echevarría y Del Campo.[3]
Han begynte da på en skole i Aguirre for fattige barn fra Vitória, under ledelse av Madre Corazón (1842-1912), som skulle kåres som den første baskiske helgen. Hun var grunnlegger av kongregasjonen Siervas de Jesús. Deretter gikk han på en skole for foreldreløse i Toledo. Den var grunnlagt av Joaquín de Lamadrid, som også skulle bli drept i august 1936. Han ble imponert over guttens livlige intelligens og skaffet ham et stipend til presteseminaret i Toledo. Der tok han eksamen i kirkerett med strålende resultat.[3]
Prest
Han ble presteviet i 1907. I tillegg til jussen hadde han en sterk interesse for historiske og kunstrelaterte emner. På grunn av sine talenter ble han snart utnevnt til kannik ved primaskatedralen i Toledo. Han ble dekanus ved katedralen[4] og fikk i oppdrag å katalogisere alle gjenstandene der. Han begynte også å skrive en historie om katedralen, og han hadde 100.000 registreringskort ferdige da hans død etterlot arbeidet ufullført.
Han ble en venn av kong Alfons XIII (1886-1931) og kongens skriftefar. Kongen var stormester for De militære ordener (Las Órdenes Militares).[3]
Biskop-prelat av Ciudad Real
Med apostolisk autoritet utnevnte kongen Narciso de Esténaga y Echevarría den 20. november 1922 Narciso Esténaga Echevarría til biskop-prelat av territorialprelaturet Ciudad Real (bispedømme fra 1980) med sete i La Santa Iglesia Prioral Basílica Catedral de las Órdenes Militares de Nuestra Señora del Prado.[3] Biskop-prelaten var også prior for De militære ordener. Han var førti år gammel og hadde vært prest i femten år. Samtidig utnevnte kongen ham til ridder av Santiago-ordenen.[5]
Faddere var greven av Guaqui og hertuginnen av Goyeneche. Den 12. august gjorde han sitt inntog i Ciudad Real.
Han deltok på den nasjonale kateketiske kongress i Granada i 1929, på den iberisk-amerikanske kongress i Sevilla og den eukaristiske kongress i Toledo.[3]
Han var medlem av Det kongelige historiske akademi og Det kongelige kunstakademi San Fernando, direktør for Akademiet for kunst og historievitenskap i Toledo, ridder av Santiago-ordenen og av den belgiske Krone-ordenen. Han behersket flere språk flytende og skrev flere bøker, iblant annet en historie om katedralen i Toledo, som han etterlot ufullført.[3]
Den 18. juli 1936 brøt Den spanske borgerkrig ut. Situasjonen i Ciudad Real var tvetydig. Den sivile guvernør av Ciudad Real, Germán Vidal Barreiro, en tilhenger av Casares Quiroga, gikk inn for moderasjon, men hindret ikke massakrene som ble foretatt av de militante. Til tross for farene bestemte biskopen seg for å bli værende i sitt bispedømme.[3]
Men da sivilgardens tropper i byen ble flyttet til Madrid, var han overlatt til de militantes nåde. Den 5. august angrep de hans palass og ransaket det. Den 13. august ble han tvunget til å forlate sitt hjem sammen med sin kapellan, Julius Melgar Salgado. De slo seg ned i huset til en venn, Saturnino Sánchez Izquierdo, som også senere ble drept.[3]
Minnesmerket ved floden Guadianas bredd, der drapene fant sted
Død
Om morgenen den 22. august kom militsmenn og tok biskopen og hans kapellan med seg med makt. Ingen av dem gjorde motstand. De ble kjørt til nærliggende Peralvillo Bajo (Peralvillo del Monte) i provinsen Ciudad Real i regionen Castilla-La Mancha, ved bredden av Guadiana og åtte kilometer fra Ciudad Real, og der ble de skutt og drept.[3]
Deres legemer ble funnet dagen etter og brakt til byens kirkegård, hvor de ble gravlagt. Etter at nasjonalistene hadde vunnet borgerkrigen, ble biskopens legeme overført til katedralen den 10. mai 1940.[3]
Biskop Narciso de Esténaga Echevarría var en av tretten biskoper som ble myrdet av den republikanske side under Den spanske borgerkrigen. Seks av biskopene er blitt saligkåret. Han var den yngste av de tretten biskopene.[3]
En borgerkrig er alltid en stor tragedie, når halvparten av befolkningen hater den andre halvparten og ingen forsoning synes mulig. Derfor har det vært store betenkeligheter i Spania når det gjaldt å saligkåre martyrer fra borgerkrigen, og pave Paul VI (1963-78) la alle sakene døde ved å suspendere dem i 1964. Selv om Francos død i 1975 ble fulgt av en demokratisering i landet og det ble startet en forsoningsprosess mellom «de to Spanier», blir det i slike saker lett for at gamle sår rives opp igjen. Men prosessene ble gjenopptatt i 1982 på initiativ fra pave Johannes Paul II (1978-2005). Etter grundige prøvingsprosesser saligkåret han fra 1987 flere grupper av disse martyrene fra den spanske borgerkrigen, og pavene Benedikt XVI (2005-13) og Frans fortsatte saligkåringene. I alt har det mellom 1987 og 2013 blitt saligkåret 1.523 martyrer.[6]
Biskop Narciso de Esténaga y Echevarría (1882-1936) *1923[7]
Referanser
^GCatholic.org, GCatholic person ID 13216, oppført som Narciso de Esténaga y Echevarría[Hentet fra Wikidata]
^abSpansk biografisk leksikon, oppført som Narciso de Estenaga y Echevarría, Spanish Biographical Dictionary ID 116567, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Real decreto promoviendo, á la Dignidad de Arcediano, vacante en la Santa Iglesia primada de Toledo, al Presbítero Doctor don Narciso Estenaga y Echevarría.Gaceta de Madrid n° 299, del 26/10/1913, pagina 271
.jpg)
