Nanna Storjohann (født Holmboe 28. august1838 i Bergen, død 28. mai1898 i Kristiania) var en norsk prestefrue og sedelighetsforkjemper. Hun var en av foregangsfigurene innenfor sedelighetsarbeidet i Kristiania mot slutten av 1800-tallet.
Liv og virke
Bakgrunn
Nanna Storjohann hadde bakgrunn fra et solid akademisk borgerhjem i Bergen med sterke bånd til fremtredende samfunnsskikkelser i samtiden, blant andre Bjørnstjerne Bjørnson og Lyder Sagen. Hun engasjerte seg tidlig i arbeid for vanskeligstilte, og medvirket i 1866 til etableringen av barnehjemmet Anna Jebsens Minde i Bergen.[2]
Sjømannskirken i London
Sammen med ektemannen flyttet hun i 1868 til London, hvor Johan Storjohann bygget opp den nyetablerte norske Sjømannskirken. Der hadde fru Storjohann rollen som vert for misjonens mange gjester.
Tilbake i Kristiania
I 1873 flyttet familien tilbake til Norge og Kristiania, der de arbeidet med Hauges minde på Grünerløkka som base. I Kristiania engasjerte hun seg i sedelighetsarbeidet, og besøkte blant annet kvinner som satt fengslet. Under kampen mot den offentlige prostitusjonen i midten av 1880-årene var hun en sterkt stemme, og hun ble også innvalgt i styret i Kristiania sedelighetsforening da den ble stiftet.
Nanna Storjohanns Minde
Nanna Storjohann grunnla hvitebåndshjemmetHjemmet for enligstillede kvinner. Dette ble i 1912 videreført av ildsjelen Ólafía Jóhannesdóttir som Nanna Storjohanns Minde i Langgata 36. Fra 1924 til 1940 lå Nanna Storjohanns Minde i Sagveien 28, i bygningen der Arbeidermuseet holder til i dag (2020).[3]
^«Arbeidermuseet – Oslo Byleksikon». oslobyleksikon.no. Besøkt 9. juni 2020. «Museet ligger i den gamle apotekergården på Sagene, ut mot den brosteinslagte plassen med Beierbrua, Vøiens Bomuldsspinderi (Graahs spinneri) og Hjula Væverier på hver side. Huset, som ble bygget i 1869/70 for apoteker Nicolai Lindgaard, er to og en halv etasje, i pusset tegl med midtgesims med medaljonger. Det var apotekergård til ca. 1905 (Falken apotek). Fra ca. 1924 til 1940 var det her «Nanna Storjohanns Minde», et herberge for arbeidssøkende, hjemløse kvinner, drevet av den kvinnelige totalavholdsforeningen Hvitebånds-foreningen. Her var også avholdskafé. Det var en brann i huset i 1943.»
Kilder
Norske kvinder. Kristiania: Berg & Høgh. 1914. s. 55 ff.