Museion, med konnotasjonen av sammenkomst under beskyttelse av de guddommelige musene, var også tittelen gitt til en samling av fortellinger om velrenommert forfattere fra fortiden som ble satt sammen av Alkidamas, en sofist fra Athen på 300-tallet f.Kr.
Antikkens universitet
Museion ble antagelig grunnlagt av Ptolemaios II Filadelfus, her avbildet på en gullmynt, sammen med sin søster og hustru Arsinoe.
Selv om Museion i Alexandria ikke hadde en samling med skulpturer eller malerier presentert som kunstgjenstander, isteden ble disse stilt ut av Ptolemeerdynastiet i deres palass i nabolaget, slik som Ptolemeernes rival gjorde i Pergamon, men det hadde derimot et eget rom dedikert til studiet av anatomi og en installasjon for astronomiske observasjoner. Framfor å være et kun et museum i den forstand som har utviklet seg siden renessansen, var det en forskningsinstitusjon som førte sammen noen av de beste lærde i hele den hellenistiske verden. Det var gode forutsetninger for å tilvirke store mengder bøker ettersom Egypt hadde tilnærmet monopol på papyrus i denne delen av verden. Slik Germain Bazin sammenlignet det var Museion i Alexandria «analogt til det moderne Institute for Advanced Study i Princeton eller til Collège de France i Paris».[4] For vår tid kan det også sammenlignes med et universitet.
De redigerte utgavene av den greske litterærekanon slik som vi kjenner dem i dag, fra Homer og Hesiod og framover, eksisterte i tekstutgaver som ble sammenlignet og korrigert av de lærde ved Museion i Alexandria.
Det opprinnelige Museion, eller «musenes institusjon», er kilden for dagens bruk av ordet museum. I Frankrike i tidlig moderne tid og opplysningstiden betegnet det et samfunn av forskere som ble ført sammen under ett hustak som det også betydde husets samlinger i seg selv. Franske og engelske forfattere refererte til disse samlingene som et «kabinett» slik som i betydningen «et kabinett av sjeldenheter». En katalog av samlingen til John Tradescant den eldre på 1600-tallet og hans sønn John Tradescant den yngre ble grunnlaget for Ashmolean Museum i Oxford. Samlingens katalog ble i 1656 publisert som Musaeum Tradescantianum: or, a Collection of Rarities.
Framtoning
Arkimedes var en av de lærde som var assosiert med Museion en gitt tid.
Den greske geografen Strabo beskrev Museion og Biblioteket som et meget dekorert stort byggverk på en plass av bygninger og hageanlegg.
«Museion er også deler av palasser, besatt av et peripatos[5] og exedra[6] og store oikos hvor det var et felles bord[7] til philologoi,[8] hvor menn som er medlem av Museion er lokalisert. Dette synodos[9] har eiendom som er felles og en prest i ledelse av Museion, tidligere utpekt av konger, men i dag av Cæsar.»
Museion hadde en gangvei med overdekket tak, en buegang med seter, og et felles spiserom hvor lærde rutinemessig spiste og utvekslet tanker sammen. Bygningen var fylt med private studieplasser og -rom, boligområder, forelesningsaler og teatre.[11]
Mer enn 1000 lærde bodde ved Museion ved en gitt tid. Medlemmer av personalet og lærde ble lønnet av Museion og betalte ikke skatt. De hadde også gratis måltider, frie rom og kostpenger, og gratis tjenere. Museion ble administrert av en prest utpekt av farao.[11]
Museions lærde utførte vitenskapelig forskning, publiserte, foreleste, og samlet så mye litteratur som mulig fra den kjente verden. I tillegg til greske verker ble utenlandske tekster oversatt fra assyrisk, persisk, hebraisk, indisk og fra andre kilder.[11]
Kjente forskere
De følgende forskere er kjente for å ha studert, skrevet, eller utført deres eksperimenter ved Museion i Alexandria.[12]
«Pompeius’ søyle» (egentlig reist av Diokletian) sto over det opprinnelige stedet til Serapeum i Alexandria.
Museions antikke periode overlevde ikke utrensning og forvisningen av de fleste intellektuelle som var tilknyttet det i år 145 f.Kr. da Aristarchos fra Samothrake tok avskjed fra sin posisjon. Alle kilder som beskriver Museion og Bibliotektet, som Johannes Tzetzes og andre, alle sene og bysantinske, nevner ingen andre ledere av lærestedet.[13] Den romerske keiser Caracalla undertrykte Museion i år 216 e.Kr. Ved denne tiden hadde senteret for lærdom i Alexandria allerede forflyttet seg til Serapeum i Alexandria.[14]Bruchion, den seksjonen av Alexandria som innbefattet Museion, ble fullstendig ødelagt av brann på ordre av keiser Aurelian i 272. Matematikeren Theon av Alexandria (død 405), far til Hypatia, er beskrevet i hans biografi som «mannen fra Museion», men det er ikke kjent hvilken, om noen, som han eventuelt hadde med Museion.
Referanser
^Forholdene mellom disse to institusjonene er fortsatt et emne under debatt. Museion er diskutert av Fraser, P. M. (1972): Ptolemaic Alexandria, vol. I:213-19 etc), og Mostafa el-Addabi (1990): The Life and Fate of the Ancient Library of Alexandria, Paris:84-90.
^Det er ingen oldtidskilde for grunnleggelsen av hverken biblioteket eller museion. Roger S. Bagnall har notert i in «Alexandria: Library of Dreams» i: Proceedings of the American Philosophical Society146.4 (Desember 2002:348-362) s. 348: «Vi støtter oss isteden på den selvsikre, men upålitelige bysantinske lærde Johannes Tzetzes' bemerkning i en introduksjon til Aristoteles».
^Heller-Roazen, Daniel (våren 2002): «Tradition's Destruction: On the Library of Alexandria» Oktober, 100, Obsolescence (Spring 2002:133-1530 esp. s. 140.
