Brosig var yngste sønn av en riddergodsbesitter i Fuchswinkel ved Neisse.[trenger referanse] Da han var tre år gammel. døde faren, og da flyttet familien til Breslau. Her vokste han opp.
Han gikk på det katolske Matthias-Gymnasium til prima. Deretter var han tre måndeder ved det katolskle lærerseminar, men hans svake helsemessige konstitusjon gjorde at han måtte slutte.[trenger referanse] Deretter bestemte han seg for å bli kirkemusiker. Han ble elev under domorganisten og den kongelige musikkdirektør ved instituttet for kirkemusikk ved Universitetet i Breslau Franz Wolf.
Musiker: organist, komponist
Brosig ble i 1838 ved St. Adalbert.[klargjør] Flere ganger trådte han inn for sin lærer ved domorgelet.
Denne døde døde i 1843, og da ble Brosik hans etterfølger som domkirkeorganist. Brosig ble berømt for sitt orgelspill og sin improvisasjonskunst, selv om han aldri holdt noen konserter utenfor domkirken i Breslau.[trenger referanse] I 1853 søkte han om å overta stillingen som domkapellmester etter den avdøde Bernhard Hahn, og i konkurranse mot Peter Cornelius og B. Hahn d. J. fikk han stillingen.
Ueber die alten Kirchen-Compositionen des 16. und 17. Jahrhunderts und ihre Wiedereinführung beim Katholischen Gottesdienste. Leipzig: F. E. C. Leuckart, 1880.
Handbuch der Harmonielehre und Modulation. 6. Aufl., neu bearb. und mit Beitr. vers. von Carl Thiel. Leipzig: Leuckart, 1912.
Lothar Hoffmann-Erbrecht (Hrsg.) (2001). Schlesischens Musiklexikon. Augsburg: Weißner., S. 95f
Alois Schirdewahn: Domkapellmeister Professor Dr. Moritz Brosig. (Züge aus seinem und seiner Eltern Leben) (= Zur schlesischen Kirchengeschichte. Bd. 18, ZDB 1171613-7). Verlag der Neisser Zeitung, Neisse 1936.
Rudolf Walter (d. i.: Rudolf Walter Kischke): Moritz Brosig. (1815-1887). Domkapellmeister in Breslau (= Schriften der Stiftung Haus Oberschlesien. Bd. 3). Laumann, Dülmen 1988, ISBN 3-87466-112-1 (mit Werkverzeichnis).
