«Moonlight and Roses» er en sang basert på orgelstykket «Andantino in D-flat, op. 83 no. 2» (1888), som er én av briten Edwin Lemares få velkjente originalkomposisjoner. Den ble så populær at han ble bedt om å spille den på nesten alle sine konserter. Den ble solgt i titusener av eksemplarer, skjønt han tjente ingenting på den i begynnelsen, da den ble publisert av Robert Cocks i London i 1892. Han mottok en flat fee på tre guineas.
Lemare kalte den ikke «Moonlight and Roses». Han føyde heller ikke tekst til melodien. Det var de amerikanske låtskriverne Ben Black og Charles N. Daniels (under psevdonymet Neil Moret) som føyde teksten til melodien uten tillatelse i 1921.
Stykket ble ekstremt populært og solgte over én million eksemplarer. Lemare truet med å gå til rettslige skritt i 1925, noe som resulterte i at han fikk en andel av royaltyinntektene. Han profitterte til slutt på sin populære melodi.
Stykket anvender en teknikk kjent som thumbing down. Venstrehånden spiller et akkompagnement på kormanualet, mens fingrene på høyrehånden spiller melodien på solomanualet og tommelfingeren spiller samtidig melodien på det store manualet i parallelle sekster. Pianisten spiller således på tre manualer umiddelbart.[1]
Eddy Arnold, The Tennessee Plowboy and His Guitar spilte den inn i New York City 2. desember 1952. Sangen ble utgitt av RCA Victor Records med katalognummer 20-5192A (i USA)[2] og av EMI på His Master's Voice-etiketten med katalognummer MH 178. I Norge ble den utgitt på His Master's Voice A.L. 3318.
Norske versjoner
Juul Hansen og Ernst Frønsdal har skrevet norske tekster. Hansens versjon bærer tittelen «Duggvåte roser». Frønsdals versjon heter «Tindrende øyne».
Innspillinger
| År
|
Sangtittel
|
Artist
|
Tekstforfatter
|
Platetype
|
Platemerke og katalognummer
|
| 1950
|
«Duggvåte roser»[3]
|
Søstrene Brøyn, Odd Bjørklunds kvartett
|
Juul Hansen
|
78-plate
|
Musica A 5010
|
| 1965
|
«Tindrende øyne»[4]
|
Roald Stensby med kor og Sigurd Jansens orkester
|
Ernst Frønsdal
|
Single
|
RCA NA 1410
|
Referanser
