Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Scapin the Schemer, Le Bourgeois gentilhomme, Den innbilt syke, Misantropen, Tartuffe, Dom Juan, The School for Wives, The Imaginary Cuckold, Psyché, Pastorale comique, Mélicerte, Monsieur de Pourceaugnac, The Blunderer, or the Counterplots, The School for Husbands, L'Impromptu de Versailles, The Miser, L'Amour médecin, Les Précieuses ridicules, Les Fâcheux, Les Femmes Savantes, Les amants magnifiques, Le Sicilien ou l'Amour peintre, Le Médecin volant, Le Médecin malgré lui, Marriage by Compulsion, Lovers' quarrels, Princess of Elis, La jalousie du barbouillé
Jean-Baptiste Poquelin (1622–1673), kjent under scenenavnet Molière, var en franskforfatter og skuespiller. Han anses som en av vestens største komedieforfattere.
Molière studerte ved jesuittenes skole Collège de Clermont, og kunne allerede som 21-åring sette opp sitt første stykke. Han produserte etter hvert verk i et imponerende tempo, fra 1659 utgav han minst ett verk i året.
I komedien Tartuffe fremstilte Molière en religiøs hykler. Dette stykket provoserte såpass at kongen, Ludvig XIV, forbød stykket, selv om kongen selv likte det. Dette stykket ble forbudt i fem år for å ikke støte den mektige franske geistligheten.
Han vokste opp med en far som hadde hoff-tittelen "kongelig hoff-tapetserer". Etter farens ønske, studerte han juss, men forlot studiene 21 år gammel, til fordel for skuespillertruppen L'Illustre-Théâtre som han dannet sammen med familien Béjart. Madeleine Béjart ble da hans store kjærlighet. Han tok navnet Molière i 1644, samtidig som han ble skuespillertruppens leder. L'Illustre-Théâtre spilte først i Paris for nesten tomme saler og med dårlig belysning. Det gikk så dårlig at Molière havnet i fengsel i 1645 fordi han var ansvarlig for en teatertrupp som ikke betalte gjelden sin. Da han ble kausjonert ut av fengselet reiste han med L'Illustre-Théâtre på turneer rundt om i Frankrike i tolv år. Disse årene ble hans læreår både som skuespiller og som forfatter. Han fikk blant annet god kjennskap til italiensk komedietradisjon, commedia dell'arte. Han kjente også antikk komedie inngående, særlig Plautus og Terents, og flere av hans beste stykker er originale og personlige bearbeidelser av antikt stoff.
I 1659 fremførte han for Ludvig XIV sin første store suksess, Les Précieuses ridicules (De sirlige damer), en farsepreget satire over affektasjonen i de litterære salongene der man dyrket den presiøse litteraturen. Kongen ble begeistret, og lot Molière disponere en egen teatersal ved Palais-Royale. Molière ble heretter Solkongens store yndling, som han beskyttet mot kritiske røster.
I 1662 giftet Molière seg med Armande Béjart, som ifølge rykter noen mente var Madeleine og Molières illegitime datter. Samme år som han gifter seg, skrev Molière L’École des femmes (Hustruskolen). Her finner vi et første glimt av en typisk molièrsk tone, der det komiske blandes med seriøse refleksjoner over aktuelle samfunnsproblemer
Forfatterskap
En rekke av Molières stykker er farser. Mest kjent er Les Fourberies de Scapin (Scapins skøyerstreker). Rundt halvparten av hans verk er ballett-komedier som han skrev i samarbeid med blant andre komponisten Jean-Baptiste Lully. Med Pierre Corneille og Lully samarbeidet han også om tragikomedien Psyché, som utnyttet samtidens teatertekniske nyvinninger. Men han er særlig kjent for sine satiriske komedier og karakterkomedier: L'École des femmes handler om en eldre mann som vil oppdra en ung pike til å bli hans underdanige hustru, men som blir ubehjelpelig narret (oppført på Det Norske Teatret i 1999). Tartuffe (filmatisert med Emil Jannings i 1925) er rettet mot religiøst hykleri og vakte stor forargelse i en del religiøse kretser (stykket er satt opp flere ganger på Nationaltheatret). Både dette og andre stykker kan gi inntrykk av at Molière var fritenker, men i Dom Juan, der han skildrer en utsvevende og fordervet adelsmann, harselerer han over «libertinismen» når denne blir umenneskelig og hensynsløs. Le Misanthrope er Molières mest gåtefulle komedie. Her bryter han med det tradisjonelle komedieskjemaet, og det er stadig uklart hvor Molière vil at tilskuerens sympati skal ligge (Misantropen er oppført på Det Norske Teatret i 1997, og på Nationaltheatret i 1957 og i 2009). Mer tradisjonell i oppbyggingen, men likevel en glimrende psykologisk studie, er L'Avare (Den gjerrige).
Av andre typer Molière har skildret, kan nevnes den adelsgale borger (Le Bourgeois gentilhomme) og de lærde damer (Les Femmes savantes). Lærde damer ble oppført på Det Norske Teatret i 1984. Legestanden står i fokus i flere av komediene, for eksempel Le Malade imaginaire (Den innbilt syke), som ble oppført på Oslo Nye høsten 2014 med tittelen Hypokonderen. Som så mange andre av Molières komedier ble også denne først oppført med forfatteren selv i hovedrollen. Ved den fjerde oppførelsen ble han syk på scenen. Molière spilte rollen til teppet falt, men døde få timer senere.
Mottakelse
Tidligere oppfattet kritikere Molière som en moralist. Etter den annen verdenskrig er man blitt mer oppmerksom på Molière som «teatermann», og man har også fått større forståelse for kvalitetene ved farsene og ballett-komediene. Hans glitrende komiske fantasi preger alle sider ved hans verk. Man kan ane barokkens interesse for illusjon og forstillelse i stukkene hans. Samtidig setter klassisismens avbalanserte, humanistiske menneskesyn han, som kanskje ingen annen europeisk komediedikter, i stand til å gi liv og menneskelig varme til tradisjonelle komediesituasjoner.
Ettermæle
Molière har øvd en vesentlig innflytelse på senere europeisk komediediktning, ikke minst på Ludvig Holberg. De fleste av de mest kjente komediene foreligger i norsk oversettelse, av blant andre André Bjerke og Halldis Moren Vesaas. Ni av hans stykker er satt opp på Nationaltheatret (noen i flere oppsetninger). Molières liv og teater er skildret av blant andre filmskaperne Ariane Mnouchkine (1978) og Laurent Tirard (2007).
_-_Google_Art_Project_(cropped).jpg)
