Mohamed Boudiaf (arabisk: محمد بوضياف, Muḥammad Bū-Ḍiyāf; født 23. juni1919 i Ouled Madhi i M'Sila i Algerie, død 29. juni1992 i Annaba, Algerie) også kalt Si Tayeb el Watani, var en algerisk politisk leder som var svært populær i hjemlandet etter frigjøringskrigen mot Frankrike.
Boudiaf var en av grunnleggerne for den revolusjonære Front de Libération Nationale (FLN) som ledet den algeriske selvstendighetskrigen som fant sted mellom 1954 og 1962. I 1992 ble han landets president.
Liv og virke
Bakgrunn
Boudiaf ble født inn i en familie som tidligere hadde tilhørt adelen i Algerie,[trenger referanse] men som hadde mistet sin anseelse og innflytelse i den franske kolonitiden fra 1830 til 1848. Boudiafs utdannelse ble meget kort etter at han gjennomførte grunnskolen på grunn av sin dårlige helse etter at han ble smittet med tuberkulose og på grunn av hans økende aktivisme innenfor den gryende nasjonalistiske bevegelsen i Algerie.[trenger referanse]
Opprørsleder
Boudiaf var medlem av den nasjonalistiske partiet Parti du Peuple Algérien (PPA) som ble ledet av Messali Hadj som blant annet tegnet det algeriske flagget i 1928. Boudiaf ble senere medlem av den etterfølgende organisasjon mTLD og denne grupperingens hemmelige paramilitære fløy.[trenger referanse] Boudiaf var ansvarlig for å organisere nettverket til disse organisasjonene i Sétif-regionen, samle inn økonomiske midler og forberede geriljastyrker og utruste dem med våpen og annet nødvendig utstyr. Boudiaf ble dømt in absentia til 10 års fengsel av de franske myndighetene som på denne tiden kontrollerte Algerie, men han unngikk arrest. I juli1954 overlevde Boudiaf et attentat som ble begått av hans tidligere kamerater i de væpnede algeriske opprørsstyrkene.[trenger referanse] Front de Libération nationale (FLN) ble grunnlagt som en landsomfattende væpnet oppstand mot koloni-makten Frankrike den 1. november1954.
Boudiaf var på denne tiden en viktig figur også innenfor denne bevegelsen.[trenger referanse] I 1956 ble Boudiaf tatt til fange sammen med opprørslederen Ahmed Ben Bella og flere andre høytstående FLN-ledere i en kontroversiell[trenger referanse] aksjon gjennomført av de franske militærstyrkene, og Boudiaf og hans sammensvorne ble satt i fengsel i Frankrike.
Samtidig som Boudiaf satt i fransk fangenskap, ble han symbolsk valgt til minister i den algeriske FLN-regjeringen i eksil. Boudiaf ble ikke løslatt fra fransk fangenskap før umiddelbart før uavhengigheten til Algerie i 1962, etter en brutal åtte år lang krig som hadde kostet mer enn 1,5 millioner menneskeliv. Etter landets selvstendighet var FLN plaget av interne konflikter og krangler og organisasjonen ble som splittet inn i flere rivaliserende fraksjoner ettersom de franske styrkene trakk seg ut av landet.
Myrdet
Den 29. juni1992 ble Boudiaf myrdet av en av hans egne livvakter under en offentlig tale ved åpningen av et kultursenter i Annaba som også skulle sendes på TV. Dette var også Boudiafs første offisielle besøk utenfor hovedstaden Alger mens han satt som statsoverhode. Mordet førte til dype sjokkvirkninger i Algerie, og er fremdeles et øyeblikk av ikonisk betydning i landets moderne historie.[trenger referanse] Boudiaf selv har fått betydelig politisk vekst etter sin død, og blir nå henvist av mange politiske kommentatorer som en martyr for Algerie, med mange hevdet at han kunne ha vært landets redningsmann hvis han hadde fått sitte lenger og gjennomført flere av hans planlagte reformer.[trenger referanse]
Presidentens morder, løytnantLembarek Boumaârafi, ble sagt å ha fungert som en enslig bevæpnet mann på grunn av hans fundamentalistisk islamistiske sympatier.[trenger referanse] Morderen ble dømt til døden i en lukket rettssak i 1995, men dommen mot ham ble aldri fullbyrdet. Mordet har, ikke overraskende, vært gjenstand for betydelig kontrovers og er i årenes løp blitt for mange vidt forskjellige konspirasjonsteorier, med mange av disse teoriene antyder på at Boudiaf faktisk ble myrdet av det militære etablissement.[trenger referanse]
De viktigste konspirasjonsteoriene har hovedsakelig fokusert på det faktum at Boudiaf nylig før hans død hadde startet en knallhard kamp mot korrupsjon av det algeriske regimet, og han hadde fratatt flere viktige militære tjenestemenn mye deres makt.[trenger referanse]
Boudiaf etterlot seg sin kone, Fatiha Boudiaf. Hans kone insisterer fremdeles på at ektemannens dødsfall ikke er blitt skikkelig etterforsket.[trenger referanse]
Mohamed Boudiaf internasjonale lufthavn er blitt oppkalt til minne om ham.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Muhammad Boudiaf, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Muhammad-Boudiaf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Bernhard Schmid (2005): Algerien. Frontstaat im globalen Krieg? Neoliberalismus, soziale Bewegungen und islamische Ideologie in einem nordafrikanischen Land. ISBN 3-89771-019-6
Bernhard Schmid (2006): Das koloniale Algerien. Münster. ISBN 3-89771-027-7
