Mitokondrielt DNA eller mtDNA er DNA som finnes i mitokondrier, som er en del av alle celler i kroppen foruten om erytrocytter, som utgjør en stor bestanddel i blodet. Mitokondrier sørger for energi (i form av adenosintrifosfat, også kalt ATP) til cellen og kan derfor godt kalles den enkelte celles kraftverk.
Mitokondria er nødvendig for blant annet bevegelse, syntese av makromolekyler og opprettholdelse av cellers membranpotensial. Mitokondrium inneholder sitt eget DNA (mtDNA); 100–10 000 kopier av et dobbeltrådet sirkulært 16 569 bp langt DNA molekyl som koder for 13 proteiner med sentral betydning for energiproduksjon (oksidativ fosforylering) og mitokondrienes eget proteinsynteseapparat (rRNA og tRNA). De langt fleste mitokondrielle proteiner må importeres fra cellens cytoplasma, og disse proteinene kodes for av gener som befinner seg i cellekjernen. Dette gjør at de fleste mitokondriesykdommer skyldes feil i kjerne-kodete gener.
mtDNA muterer som alt DNA og kan bare nedarves fra mor til avkom, fordi morens eggceller ødelegger mitokondria i hannens sperma når de befruktes. Det gjør det mulig å følge morslinjene tilbake i tid. Hver gang et mtDNA muterer oppstår det nemlig en ny type mtDNA. Mutasjonshastigheten i DNA regnes for å være forholdsvis konstant over tid. Det gir forskere en unik muligheter til å aldersbestemme levende organismer, for eksempel mennesker, hunder, kattedyr og lignende, fordi muteringen i mitokondriene fungerer som en slags klokke. Desto mer ulikt DNAet er mellom to individer, desto lenger tilbake i tid ligger en eventuell felles stammor.
Ny forskning skaper imidlertid tvil om denne hypotesen. Kraytsberg m.fl. har vist at mitokondriell rekombinasjon er mulig blant mennesker.[1]
Referanser
^ Kraytsberg, Y.; Schwartz, M.; Brown, T.A.; Ebralidse, K.; Kunz, W.S.; Clayton, D.A.; Vissing, J.: Khrapko, K. (14. mai 2004): «Recombination of human mitochondrial DNA» (sammendrag) i: Science304 (5673), s. 981
