Misjonsbåten «Fredsbudet» seilte langs norskekysten med evangeliet og var et av fellestiltakene til pinsebevegelsen i Norge. Inntektene til driften var basert på friville gaver og støtte fra enkeltpersoner og pinsemenigheter i Norge. Den økonomiske driften var i perioder vanskelig.
Da «Fredsbudet» begynte å besøke små kystsamfunn var oppmøtet stort, samtidig bodde det mennesker på langt flere små og ofte veiløse samfunn langs norskekysten. I dag er dette helt forandret. Mange steder er avfolket eller fraflyttet, og fiskere bor komfortabelt i moderne fiskebåter som kun er inne til land for å losse fangsten.
Fredsbudet stoppet gjerne opp ved små lokalsamfunn langs kysten. Tradisjonelt har det vært holdt møter og bibeltimer, samt evangelisering på stedene som har blitt besøkt. I snitt har det de siste årene, fra 1995 til 2005, vært om lag 6–7 000 møtebesøkende hvert år.[1]
«Fredsbudet» 1952–1979
Den første misjonsbåten kalt «Fredsbudet» ble kjøpt i 1952 og seilte i 28 år fram til 1979.
«Fredsbudet» 1979–2007
I 1980 ble den erstattet av MS «Vestgar», en tidligere langrutebåt for Øygarden, utenfor Bergen.
Vinteren 2005–2006 hadde båten en større ombygning og modernisering av lugarer og toaletter. Det ble også laget en plass på dekk, slik at det kunne holdes friluftsmøter ved kaikanten.
«Fredsbudet» hadde de siste årene sertifikat som opplæringsfartøy og kunne ha praksisplasser for sjøfolk både i maskinrommet og på dekk.
I juni 2007 ble båten solgt delvis på grunn av høye driftskostnader, men mest fordi den stod ovenfor en omfattende og kostbar nødvendig ombygnig. Ombygningen var nødvendig for å kunne få seile videre. Båten ble solgt tilbakt til Øygarden ved Bergen og fikk tilbake navnet «Vestgar». Den skal tilbakestilles til sin opprinnelig utgave som rutebåt og bli et levende kulturminne.
Referanser
Fotnote
Kilde
- Nyfelt, Kai. 2005. «Fredsbudet» vil satse friskt, Korsets Seier, 14. oktober 2005.
Eksterne lenker
Autoritetsdata
