Michael Graf von Matuschka

Michael Graf von Matuschka
Født		29. sep. 1888 Świdnica[1]
Død		14. sep. 1944[2] (55 år) Plötzensee
Beskjeftigelse		Politiker, juridisk rådgiver, motstandskjemper
Embete		Delegat i Prøyssens parlament
Utdannet ved		Universitetet i Wrocław Ludwig-Maximilians-Universität München Humboldt-Universität zu Berlin
Far		Emanuel, Graf von Matuschka, Freiherr von Toppolczan und Spaetgen[3]
Mor		Elisabeth von Aulock[3]
Parti		Deutsche Zentrumspartei
Nasjonalitet		Det tyske riket
Michael Graf von Matuschka på Commons

Michael Graf von Matuschka (født 29. september 1888 i Schweidnitz i Schlesien i Det tyske rike, død 14. september 1944 i Plötzenseefengselet i Berlin) var en tysk politiker som tok del i kuppforsøket mot Adolf Hitler som slo feil med 20. juli-attentatet. Han ble for dette dømt til døden og henrettet.

Liv og virke

Bakgrunn

Michael Graf von Matuschkas fødeby Schweidnitz er den senere vestpolske by Świdnica. Han var elev ved Breslaus St.-Matthias-Gymnasium,^[4] som var grunnlagt av og i begynnelsen ledet av jesuittordenen.

Han studerte rettsvitenskap ved universitetene i Lausanne, München, Berlin^[5] og universitetet i Breslau, der han tok sin doktorgrad i 1910.^[6] Han sluttet deg til den prøyssiske armé som ettåringsfrivillig i 4. schlesiske husarregiment.

Karriere

Matuschka arbeidet som lavere embedsmann i provinsen Westfalens regjeringsadministrasjon til 1914. I første verdenskrig ble han såret på Østfronten i 1915 og krigsfange i russisk fangenskap. I 1918 klarte han å flykte og vendte tilbake til Tyskland.^[6]

Etter krigens slutt innehadde han en rekke administrative stillinger og ble landrat for Oppeln i mai 1923. Han ble innvalgt for det katolske Sentrumspartiet som medlem i den prøyssiske Landdagen i 1932 men i 1933 ble han tvunget til å trekke seg fra både landdagen og fra Oppelns Oppeln.^[7] Matuschka arbeidet i det prøyssiske innenriksministeriet i Berlin og i provinsen Schlesiens administrasjon, hvor han møtte Fritz-Dietlof von der Schulenburg,^[6] som hadde bånd til den opposisjonelle Kreisau-kretsen.

I 1942 ble Matuschka administrativ økonomisk rådgiver i det annekterte Regierungsbezirk Kattowitz i Øvre Schlesien. Det var planen for dem som forberedte attentatet mot Adolf Hitler at Matuschka skulle overta ledelsen av Schlesiens administrasjon.^[7]

Kuppet mot Hitler slo feil, og Matuschka ble arrestert av Gestapo. Han ble dømt til døden av Volksgerichtshof den 14. september 1944 og henrettet ved hengning samme dag i Plötzenseefengselet sammen med offiseren Heinrich Graf zu Dohna-Schlobitten, den katolske presten Hermann Josef Wehrle og offiseren Nikolaus von Üxküll-Gyllenband.^[7]

Matuschka var gift med Pia (født Gräfin von Stillfried und Rattonitz), og de fikk tre sønner og en datter.^[6]

Skrifter

• Die parlamentarische Redefreiheit und Zeugenpflicht. Noske, Borna-Leipzig 1910.

Referanser

1. en.academic.ru^{[Hentet fra Wikidata]}
2. www.gdw-berlin.de^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Helmut Neubach, Nikolaus Gussone: Beiträge zur Geschichte Schlesiens im 19. und 20. Jahrhundert. Laumann, Dülmen 1987, S. 99. (Buchausschnitt).
5. Biografi
6. ^ Biography at German Resistance Memorial Center
7. ^ «Biografi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 16. august 2019. 

Litteratur

• Hans-Ludwig Abmeier: Michael Graf von Matuschka hingerichtet 1944. In: Archiv für schlesische Kirchengeschichte, Band 30 (1972), S. 124–154.
• Herbert Groß: Michael Graf von Matuschka. In: Bedeutende Oberschlesier. Kurzbiographien. Laumann, Dülmen 1995, ISBN 3-87466-192-X.
• Helmut Moll (Hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz), Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts, 6., erweiterte und neu strukturierte Auflage, Schöningh, Paderborn 2015, ISBN 978-3-506-78080-5, Band I, S. 754–757.