Den dramatiske, men samtidig stillferdige og distansert dokumenterte historien er inspirert av tilfellet med Natascha Kampusch som ble bortført som tiåring i 1998, og holdt fanget av en kidnapper i over åtte år før hun klarte å flykte.
Handling
Historiens viktigste karakter arbeider som forsikringsmegler som lever en rolig, upretensiøs tilværelse. Men i all hemmelighet holder han en 10 år gammel gutt, kalt Wolfgang, fanget i den lydtette kjelleren hans. Han misbruker denne gutten seksuelt, men de har ellers et far-sønn-forhold. Om kveldene, etter at Michael låser døren og lukker persiennene, får Wolfgang komme inn i stuen for å spise middag og se på TV. Når han havner på sykehus etter en ulykke, får Michael det travelt med å bli løslatt og returnere til Wolfgang.
Når Wolfgang blir syk begynner Michael å grave en grav i skogen til ham, i tilfelle Wolfgang kommer til å dø. Gutten blir imidlertid snart frisk igjen. Gutten skriver et brev til foreldrene sine, som skal sendes av Michael. Men Michael sender aldri brevet, og lyver til Wolfgang og psåtår at foreldrene hans ikke vil ha gutten deres tilbake. Noen ganger tar han gutten med på turer utenfor byen, hvor ingen vil kjenne igjen Michael. Ved en anledning reiser han på skitur sammen med venner i flere dager, og legger da igjen ekstra mat til Wolfgang, som har både vann, toalett, enkle koke-muligheter og TV på rommet sitt.
Når han legger merke til at Wolfgang er ensom, lover Michael å ta med et annet barn til ham. Sammen setter opp en køyeseng på forhånd. Michael forsøker å bortføre en annen gutt ved å lokke ham bort, men gutten blir kalt tilbake av faren sin - som skjeller ut sønnen sin for å ha sin vei sammen med en fremmed. Michael forteller Wolfgang at han ikke har lyktes med i å gi ham en venn. En dag kaster Wolfgang kokende vann i ansiktet til Michael, men han lykkes ikke med å rømme.
Skuespillere
Michael Fuith som Michael
David Rauchenberger som Wolfgang
Christine Kain som mor
Ursula Strauss som søster
Victor Tremmel som svigerbror
Norske anmeldelser
Michael fikk gjennomgående gode kritikker som seriøs dramafilm da den hadde premiere i Norge. Adresseavisas anmelder beskrev den som en «provoserende nøktern, men likevel rystende skildring av en pedofil med et barn i kjelleren»[1], mens Aftenposten skrev «I Michael blir det stilt spørsmål som etter 22.7. virker svært relevante»[2]. Dagbladets anmelder mente «kvalitetene i pedofilifilmen «Michael» ikke veier helt opp for ubehaget ved å se den»[3] og Stavanger Aftenblad kalte Michael «nok en ekkel film fra Freuds hjemland. Enda en østerriksk film om sjuk seksualitet.»[4]
