Metasenter

Diagram som visar tyndepunkt G, oppdriftssenteret B og metasenterpunktet M. Siden M befinner seg høyere enn G flyter legemet stabilt og vil rette seg etter en krenging.

Metasenter er et tenkt punkt som brukes i stabilitetsberegninger på skip og plattformer, og er normalt plassert i fartøyets midtplan. Metasenteret (M i figuren) beregnes av skipskonstruktøren. Skrogets oppdriftskrefter virker gjennom oppdriftsenteret (B i figuren,) og gjennom metasenteret (M) når fartøyet krenger i stille vann. For at fartøyet skal være stabilt og rette seg opp etter en krenging, må metasenteret (M) ligge over fartøyets tyngdepunkt (G i figuren).

Avstanden GM, fra tyndepunktet(G) til metasenteret(M) kalles metasenterhøyden. Dersom denne er stor, vil fartøyet rette seg raskt etter en krenging. Det vil oppleves stivt og kantete. Er metasenterhøyden liten, vil fartøyet få større og langsommere bevegelser, fartøyet er rankt. Metasenterhøyden kalles også initialstabiliteten.

SOLAS har krav til at GM ikke skal være under 0,15 m for lasteskip. Sjøfartsdirektoratet fikk etter Alexander Kielland-ulykken krav om GM over en meter for halvt nedsenkbare plattformer, mens oppjekkbare plattformer har krav om 0,5 meter.^[1] ABS krever bare at plattformer har positiv GM.^[2] Det Norske Veritas har ikke spesifikke krav til GM.^[3] Ulempen med en stor GM er at en får større bevegelser.

Referanser

1. Sjøfartsdirektoratet: Forskrift av 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger, § 20.
2. ABS: RULES FOR BUILDING AND CLASSING, MOBILE OFFSHORE DRILLING UNITS, 2006, punkt 1.1.
3. DNV: Stability and Watertight Integrity, DNV-OS-C301.