Mercy Otis Warren (14. september1728–19. oktober1814) var en nordamerikansk forfatter som skrev dikt, skuespill og sakprosa.[16][17] Hun utmerket seg med skrifter om den amerikanske revolusjonen, som er av særlig interesse ettersom hun stod nær mange viktige politiske figurer tilsluttet revolusjonen. Warren er også blitt omtalt som den første amerikanske kvinnen som skrev for et større publikum.
Bakgrunn
Mercy Otis ble født i Barnstable på Cape Cod i Massachusetts som datter av oberst James Otis (1702–1778) og Mary Allyne Otis (1702–1774).[18][19] Av barneflokken på tretten var hun den tredje i rekken. Familien var velstående. Aktivisten og statsmannen James Otis, som bekjempet den britiske stempelloven med slagordet «Taxation without representation is tyranny», var en av brødrene hennes. I 1754 giftet Otis seg med general James Warren, som senere satt i delststatsforsamlingen i Massachusetts. De fikk fem barn.
Mercy Otis Warren hadde en sterk politisk interesse, og diskuterte saker med ektemannen og andre politiker-ektefeller som Abigail Adams, Martha Washington og Hannah Winthrop (konen til John Winthrop. Hun brevvekslet med og rådga flere politiske ledere som Samuel Adams, John Hancock, Patrick Henry, Thomas Jefferson, George Washington og særlig John Adams, som ble en nær venn og litterær rettleder.[20] Etter at James Otis blei mishandlet av skatteinnkrevere for den britiske kronen i 1769, gikk søsteren mer aktivt ut i kampen som endte med amerikansk selvstendighet.
Verk
Tittelbladet til History of the Rise, Progress, and Termination of the American Revolution.
På 1770-tallet ga Warren ut flere politiske satirer. Skuespillene The Adulateur (1772) og The Defeat (1773) skildret styret til Rapatio, en arrogant leder som var tydelig basert på den britiske guvernøren i Massachusetts, Thomas Hutchinson. The Group (1775) tok for seg hva som kunne skje om den britiske kongen opphevet The Charter of Massachusetts Bay, som ga området noe selvstyre. The Blockheads (1776) og The Motley Assembly (1779), som ble utgitt anonymt, blir også tilskrevet Warren.
Under den amerikanske revolusjonen begynte Warren det som skulle bli storverket hennes, en historisk skildring av opptakten til selve revolusjonen og hendelsene etter den. I tiden etter revolusjonen arbeidet Warren mot føderalismen som utviklet seg i det selvstendige USA, med en sterkere føderalmakt og en president som henne og andre anti-føderalister fryktet kunne utvikle seg i retning av en mektig monark. I 1788 ga hun ut Observations on the New Constitution hvor hun mælte mot de føderalistiske tendensene i den amerikanske grunnloven. I 1790 gav Warren ut Poems, Dramatic and Miscellaneous, en samling som inneholdt dikt og de to nye skuespillene The Sack of Romme og The Ladies of Castille.
Trebindsverket A History of the Rise, Progress, and Termination of the American Revolution kom ut i 1805. Mercy Otis Warren ga en detaljert og tidvis kontroversiell fremstilling av de politiske hendelsene rundt revolusjonen, med mindre vekt på stridshandlinger («military havoc»). Hennes kritiske syn på John Adams sin rolle bevirket en hissig brevveksling og brudd på vennskapet mellom Warren og familien Adams frem til 1812.
Mercy Otis Warren døde i Plymouth i Massachusetts i 1814, 86 år gammel.[21][22] Hun ble gravlagt på Burial Hill. Liberty-skipetSS «Mercy Warren» ble oppkalt etter henne under andre verdenskrigen, i 1943. I 2002 ble hun tatt med i National Women's Hall of Fame i Seneca Falls i New York. Tippoldebarnet hennes, Charles Warren, ble en kjent advokat og historiker.
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, besøkt 2. august 2021[Hentet fra Wikidata]
^abFemBio-Datenbank, FemBio-ID 28322, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abFind a Grave, oppført som Mercy Warren, Find a Grave-ID 9768714, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^ Collective Biographies of Women ID 15104, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mercy-Otis-Warren, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ws8zmh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Lina Mainiero; Langdon Lynne Faust (1979) (på en), American Women Writers: A Critical Reference Guide from Colonial Times to the Present, WikidataQ106787730
,_by_John_Singleton_Copley.jpg)
